Sakset/Fra hofta

Obiora.jpg

Spesialenhetens henleggelse av saken mot de fire politimennene i forbindelse med at norsk-nigerianske Eugene Obiora døde under pågripelse, er uklok. Det er dessverre ikke første gang det skjer, og avgjørelsen kan bare bidra til å økt avstand mellom politi og minoriteter.

Saken var spesiell: en mann dør under pågripelse på et sosialkontor i Trondheim. Han er svart, de er hvite. En av politimennene har dessuten vært innblandet i en annen sak der en afrikansk kvinne følte seg utskjelt og krenket på jobb som vaskehjelp i en bank. Man må bare erkjenne at loven ikke er lik for alle: politiet har et større slingringsmonn. Men ikke når det medfører døden.

I Spesialenhetens rapport står det at det farlige halsgrepet påførte Obiora indre skader.

I vedtaket til Spesialenheten blir det konkludert med at dødsfallet skyldtes kvelning. Det blir påpekt at punktblødninger, indre blødninger i halsmuskulaturen, samt brudd på skjoldbrusken skjedde som følge av halsgrepet som ble brukt på Obiora, skriver NTB.

Skadene førte til åndenød, men forårsaket ikke alene kvelningen. Spesialenheten konkluderer for med at det ikke bevisst ble utført «noen handling som alene har stoppet/hindret» Obiora i å puste.

Dette lyder ikke bra. Man erkjenner at politiet har påført Obiora skade i halsregionen, og man konstaterer at han døde av kvelning, men halsgrepet alene førte ikke til døden. «Noe» har kommet til i tillegg. Men det som står er alvorlig nok til at sak burde vært reist. Politiet skal ikke bruke overdreven makt. Hvorfor må fire politimenn bruke et halsgrep som medfører knuste kjertler og blødninger?

Sak skal ikke bli reist fordi Obiora er afrikaner, men fordi det oppleves krenkende for mennesker fra andre kulturer at de får følelsen av ikke å ha samme rettsbeskyttelse som andre.

Det er ikke første gangen det skjer. Den kjente polske menneskerettsforkjemperen Tomas Vacko ble drept med et tilsvarende halsgrep. Det var uro i hjemmet og kone og datter tilkalte politiet. En ung politimann tok det fatale grepet mens han ventet på forsterkninger, men han var ikke alene. Wacko rakk å si «dere dreper meg». Politimannen ble frikjent.

Wacko arbeidet for Den norske Helsingforskomite. Hvorfor de ikke har gjort mer oppstuss om saken, er ubegripelig. Man skal ikke ende på kirkegården på grunn av litt husbråk.

Det ville utvilsomt vært smertefullt for de enkelte politifolk og ubehagelig for etaten å ta en oppvask. (I Mysen-saken ble det rettssak.) Nå sås det istedet fiendskap og regelrett hat i miljøer som fra før er skeptiske til politiet. Noen spiller bevisst på disse følelsene.

Venstreradikale har oppkastet seg til beskyttere av innvandrere og bruker dem i deres politiske spill. NRK har sluppet til personer som for åpen mikrofon får si at politiet er banditter som ustraffet kan gå rundt og drepe folk. I samme program spilte man også om igjen Samvirkelagets låt som navngir politimannen. Slik velger NRK side. De bygger opp under at det er to parter: de som kjemper for rettferd med alle midler, og politiet, som er overgriperen. Dette har vært en kjepphest venstresiden har ridd i mange år, og den undergraver tilliten til politiet.

Det er ikke to, men minst seks parter i konflikten:

1. Den fornærmede, Obiora og hans pårørende.
2. Venstreaktivister som bruker hans sak for hva det er verdt, med alle midler.
3. De involverte politimenn.
4. Myndighetene, som burde forstått at rettsfølelsen tilsier at saken prøves i en rettssal. Myndighetene bør ikke oppføre seg med samme partiskhet som «Samvirkelaget».
5. Advokaten til de pårørende kan utnytte politiets feil. Abid Q. Raja snakket om at en «afrikaner» er drept, og sa han ble bundet opp av politifolkene som «en høne klar til slakt». Dette er oppflammende og spekulativ tale.
6. Mediene, som kjørte «Samvirkelaget» for hva det var verdt, men egentlig ikke har vært så veldig interessert i henleggelsen. Da burde man gått mer systematisk til verks.