Regjeringen starter budsjettarbeidet for 2025 med budsjettkonferanse på Klækken hotell den 12. mars 2024. Foto: Javad Parsa / NTB.

Begrepet tillit, det å inneha tillit, misbrukes som aldri før i politikken. Tillit er ikke – og har aldri vært – noe man får tildelt; tillit er noe man gjør seg fortjent til. Ikke siden krigens dager har norske styres­makter vært lenger unna gjennom handling å oppnå en slikt tillits­votum.

Råtne egg

Den sittende regjering har for lengst satt nasjonal rekord i øvelsen sparking av statsråder, i alle fall i fredstid, enkelt sagt fordi fusk og såkalte mislig­heter nærmest har hatt et epidemisk omfang blant Støres utvalgte.

Det siste tilskuddet på den råtne stammen, var helse­minister Ingvild Kjerkol. Hennes avgang var ikke til å unngå, for stats­minister Støre ga neppe sitt utvalgte bolverk mot Trond Giske-fløyen sparken velvillig. Men som sagt, Kjerkol er bare ett råttent egg i en kurv som er for lengst er full.

Støre har med andre ord ikke hatt noen heldig hånd i utvelgelsen av mannskap. Tvert om, sjelden har vi sett verre. Når stabile tall forteller at bare 17-18 prosent av befolkningen støtter Støre og Ap, og fem-seks prosent Sp, har vi en regjering som bare har 22-23 prosent av befolkningen i ryggen. Det er ikke bære­kraftig på noen som helst måte.

Og, utrolig nok, Støre svarer med å pøse på med enda mer av det et stort flertall av befolkningen ikke vil ha: en enda tettere tilknytning til EU og alt hva det medfører. «EUs direktiver og lovverk implementeres altfor langsomt», fikk vi høre rett før helgen. Og Støre mer enn antyder at EUs energi­pakke nummer fire står for døren til behandling; Acer-lov­verket skal strammes ytterligere til.

End of game

Sp kan per definisjon ikke godta at EU med dette får tilnærmet 100 prosent råderett over norske energi­ressurser. Om dette skjer, går Sp ut av regjeringen. Da må Ap regjere alene, eventuelt sammen med SV. Det bør være «end of game» for Støre og Ap, i denne omgang og kanskje for alltid.

Konklusjonen er glass­klar: Det synes åpenbart at den sittende regjeringen, med dens politikk og mannskap, ikke har folkets tillit, og sannsynligvis aldri har hatt det.

Det suspekte med det hele, sett fra folkets side, er at i en slik situasjon overtar Høyre og Erna Solberg, Aps søster­parti, som for øvrig har nok av mislig­het­er selv å trekke på, riktignok feid under Solbergs eget stue­teppe.

Jeg hører det stadig oftere; hvorfor kan ikke Ap og Høyre regjere sammen, de er jo enige om det meste, som viktigheten av «det grønne skiftet», videre EU-til­nærming, krigs- og innvandrings­politikk – for ikke å snakke om deres stilling­tagen mot Israel i jødenes over­levelses­krig. Jo da, det kunne nok gått.

Men ikke en gang symbiosen Ap/H er i nærheten av 50 prosent støtte i folket, ikke en gang på en «god dag». Nei, her er det pinadø på tide å tenke nytt. Ingen av disse er i nærheten av å ha gjort seg fortjent til folkets tillit, så la oss endelig finne på noe helt annet. Slutt å stemme på disse partiene, en gang for alle. La falle det som falle må, og la det friske få stå.

Document er blitt 20 år – kjøp vårt nye tidsskrift!