Herbert Kickl. Foto: Michael Gruber / AP / NTB.

Det er ikke lenger særlig vanskelig å se et mønster i makt­elitens forsøk på å stanse den nye høyre­siden i Europa: Anklag dens front­figurer for samrøre med Russland, og sats på at noe blir heftende tilstrekkelig ved dem til at det kan oppnås noe politisk.

Hovedpersonen i siste episode av denne ikke særlig godt iscenesatte såpeoperaen er Herbert Kickl, som er leder for det øster­rikske Frihets­partiet (FPÖ).

Kickl er kommet uskadd fra skandalene som har rammet FPÖ, ikke minst Strache-saken, som endte med at koalisjonen med det østerrikske Folkepartiet (ÖVP) ble oppløst.

Av en eller annen grunn hefter det ikke ved CDU eller SPD i Tyskland at statsministrene Angela Merkel og Gerhard Schröder med sin energipolitikk i praksis var agenter for Russland på en måte som har bidratt kraftig til den vanskelige sikkerhets­situasjonen Europa er i nå.

Men i Østerrike er det nå altså Kickl som er fælingen. Partiet hans er klart størst på meningsmålingene og ligger an til en klar valgseier ved neste parlamentsvalg, og kanskje blir den gamle koalisjonen gjenopplivet. Og det vil dypstaten prøve å forhindre.

Ingrediensene er de samme hver gang: Russland-anklager, noe kokelimonke som involverer etter­retnings­tjenester, samarbeids­villige medier og politiske motstandere som ligger som gjedda i sivet.

NTB er naturligvis på ballen: «Lederen for Østerrikes FPÖ benekter bånd til Russland», forkynner overskriften i en fersk melding. Underforstått: Båndene er jo der, men den skurken prøver å nekte.

Akkurat som med AfD er det tynn suppe:

Lederen for det østerrikske ytre-høyre-partiet FPÖ, Herbert Kickl, benekter bånd til Russland i forbindelse med granskingen av en russisk spionasjesak.

Kickl, leder for Frihetspartiet, ble torsdag utspurt i nasjonal­forsamlingen om saken og avviste da at han hadde personlige bånd til Russland.

Spionasjesaken dreier seg om en tidligere østerriksk etter­retnings­tjeneste­mann som mistenkes for å være dobbeltagent.

Kickl, som var innenriks­minister fra 2017 til 2019, sa han ikke kjente mannen, og at han som minister ikke var informert om mistanken mot ham.

Den angivelige dobbeltagenten er mistenkt for å ha gitt informasjon til den tidligere sjefen for det konkurs­rammede betalings­firmaet Wirecard, Jan Marsalek, som også mistenkes for å være agent for Russland.

Det er uhyre vanskelig å få øye på et anklagepunkt her, langt mindre noen bakgrunn for et. Så man må ty til noe politisk for å gi en slags erstatning for kjøtt på beinet:

Frihetspartiet til Kickl er blitt kritisert for sin holdning til Russland. Partiet er imot sanksjoner mot Russland, og i februar krevde Kickl at forbindelsene til Russland måtte normaliseres.

I 2016 avtalte FPÖ en vennskaps­avtale med president Vladimir Putins Forente Russland-parti. Men ifølge FPÖ er avtalen aldri formalisert.

Vi avtalte en avtale, og så blei avtalen aldri noe av? Yadda.

Man blir ikke så mye klokere av å lese avisene i Østerrike. Kickl har en eller annen gang for nærmere tjue år siden visstnok vært i kontakt med en eller annen tenketank, og var det ikke noe med Russland og denne tenketanken?

Spørsmålet er om velgerne fremdeles er like lettlurte som før. Det vil vi få en klar indikasjon på om nokså nøyaktig to måneder, da EU-valget går av stabelen.

Kjøp «Hvordan myndighetene bløffet oss» av Robert Malone!