Samfunnsledere i Haiti har i mange år brukt væpnede gjenger for å holde på makt og privilegier. Eksperter mener de skapte monstre som nå er ute av kontroll.

Ariel Henry trakk seg denne uka som statsminister i det voldsherjede og fattige Haiti. Haitiere håper på nyvalg og en bedre framtid, men eksperter mener voldsdynamikken blir vanskelig å bryte.

Den avgåtte statsministeren, som mange haitiere anså som korrupt, har flere ganger utsatt valg. Han har ledet det karibiske landet siden president Jovenel Moïse ble drept i 2021.

Politisk overgang

Henry argumenterte med at man først må få orden i sikkerhetssituasjonen før man kunne avvikle valg. Men de siste årene har lite endret seg til det bedre i Haiti.

Etter hans avgang pågår det nå samtaler om en politisk overgang fram til nytt valg, som vil være det første siden 2016.

Kontrollerer hovedstaden

Kirkens Nødhjelps landrådgiver for Haiti, Johan Hindahl, har fulgt utviklingen i landet helt siden 1990-tallet. Han forteller at væpnede gjenger i en årrekke mer eller mindre har kontrollert hovedstaden og deler av landet.

– Statsministeren går av i en utrolig kompleks situasjon i et land der politikken i stor grad er preget av maktkamp, og der man har liten vilje til å inngå kompromisser, understreker Hindahl i et intervju med NTB.

Han understreker at de væpnede gjengene ikke har oppstått av seg selv.

Styrt av mektige interesser

-Mange av gjengene er etablert og styrt av mennesker med mektige økonomiske og politiske interesser. De har brukt gjengene for å holde på makt og privilegier.

– Personer høyt oppe i systemet, som tidligere statsministre og en tidligere president, regnes å ha nær tilknytning til gjenger, sier Hindahl.

Gjengene er ofte bedre utrustet og har flere og tyngre våpen enn politiet. Landet har ikke hatt en stående hær på mange år.

– Maktpersoner i landet har de senere årene fått en økende avhengighet av gategjengene, mener Hindahl.

Embargo

Da militæret styrtet president Jean-Bertrand Aristide i 1991, ble det innført en internasjonal embargo mot Haiti.

– Embargoen og den internasjonale isolasjonen ødela landets lille middelklasse, og også landbrukssamfunnet ble hardt rammet, forklarer Michael Deibert, forfatter av «Notes From the Last Testament: The Struggle for Haiti» og «Haiti Will Not Perish: A Recent History».

– Unge menn uten arbeid strømmet til hovedstaden Port-au-Prince og sluttet seg til gjenger. Politikere begynte å bruke dem som rimelige væpnede fløyer, sier han i et intervju med nyhetsbyrået AP.

Robert Fatton, Haiti-ekspert og professor ved University of Virginia, mener at svært mange av dagens viktige aktører har sine egne gjenger, men at mange av disse gjengene har begynt å være en maktfaktor i seg selv.

– De siste tre årene har gjengene begynt å få egne maktposisjoner, noe som gjør dem i stand til å diktere myndigheter ut fra sine egne betingelser, sier Fatton til AP.

Fatton sier situasjonen i Haiti kan sammenlignes med en mini-mafiastat.

Monstre

– De som skapte gjengene, skapte et monster. Dette monsteret har mulighet til å blokkere enhver form for løsning, mener Fatton.

Gjengene, sammen med mange haitiske politikere og forretningsfolk, tjener penger på «skatter og avgifter» som ulovlig er krevd inn gjennom utpressing, kidnappinger og narkotika- og våpensmugling.

– Det er alle slags kriminelle nettverk, legger Fatton til.

Hindahl er enig i at det ikke blir lett å bli kvitt disse «monstrene».

Kidnappinger

– De får inn store penger gjennom blant annet kidnappinger. På begynnelsen av 2000-tallet var det først og fremst forretningsmenn med amerikansk bakgrunn som sto i fare for å bli kidnappet mot større løsepenger. Nå er det vanlige folk som kidnappes. Deres slektninger kan ikke betale store summer for dem, men når det er et stort antall mennesker som kidnappes mot løsepenger, blir det likevel mange penger, sier Hindahl.

– Bortføringene foregår veldig profesjonelt. Kidnapperne går systematisk til verks og kartlegger folk, legger han til.

Kryssild

Situasjonen i hovedstaden er i mange år blitt beskrevet som svært vanskelig. Vanlige folk kommer i kryssild mellom bander og blir skutt og drept. Andre får hjemmene sine konfiskert av bander som inntar et nytt nabolag.

Gjengene kontrollerer hvem som får bevege seg rundt, og i de fattige områdene av byen lever folk i livsfare og i stor fattigdom. Barn får ikke fulgt undervisning på skolene.

FN anslår at mer enn 362.000 er internt fordrevet i Haiti, halvparten barn, og at tusenvis er drept i konflikten. Det har også kommet alarmerende mange meldinger om voldtekter og tortur siden 2021.

Fredeligere på bygda

Hindahl forteller at forholdene er bedre på landsbygda.

– Kirkens Nødhjelp jobber i fylkene sør i landet. Her er det langt fredeligere, selv om vi fra januar i år har opplevd at situasjonen også her er blitt vanskeligere, ikke minst på grunn av problemer med å få fraktet utstyr fra hovedstadsområdet.

Men Hindahl forteller at befolkningen i områdene med liten matproduksjon lider av sult.

– FN anslår at 4.5 millioner mennesker i Haiti vil trenge matvarehjelp i 2024, understreker han.

Sverige: Hele samfunnet er infiltrert av kriminelle klaner

Document er blitt 20 år – kjøp vårt nye tidsskrift!

Kjøp «Dumhetens anatomi» av Olavus Norvegicus! Kjøp eboken her.

Vi i Document ønsker å legge til rette for en interessant og høvisk debatt om sakene våre. Vennligst les våre retningslinjer for debattskikk før du deltar.