Stadig flere samfunn preges av lovløshet og ekstrem vold. I Nigeria er kidnappinger blitt en levevei. I helgen var det en muslimsk emir som ble kidnappet med hele sin familie. Han fikk et tips om hva som skulle skje, og ba politiet om beskyttelse. Men ingen hjelp kom. Forklaringen er at kidnappingene styres av folk på toppen, melder BBC World Service.

Nigeria er allerede plaget av islamistisk terror, men også den har støttespiller innad i systemet. Når folk bruker sine posisjoner destruktivt går samfunnet i oppløsning. Disse tendensene ser vi i stadig flere land.

Et horribelt eksempel er Haiti hvor presidenten nylig ble drept. Pilene peker mot haitiere bosatt i USA og Colombia. Før hjalp USA land som Haiti. Nå «eksporterer» USA lovløshet tilbake til «hjemlandene».

Denne utviklingen i retning organisert kriminalitet har tatt et kvantesprang i og med Biden-administrasjonens bevisste åpning av grensen i sør. Millioner strømmer over grensen og alt skjer i regi av kartellene. Den åpne dørs politikk er det samme som empowerment av kartellene. Det skjer ingenting på den mexicanske siden som ikke kartellene har kontroll over. I økende grad gjelder det også på den amerikanske.

Biden-administrasjonen visste hva de gjorde og de gjorde det umiddelbart. Det er kanskje en grunn til at Kamala Harris ikke besøkte grensen selv om hun hadde ansvaret. Det som skjer er villet.

Det samme skjedde i Vest-Europa da Merkel inviterte alle migranter inn. Klanene fikk større spillerom.

Det er den organiserte kriminaliteten som er farlig, den får helt andre konsekvenser enn den individuelle.

Det er liten politisk vilje til å gjøre noe med problemene. Se bare til Sverige.

De som betaler den høyeste prisen er vanlige mennesker. De er overlatt til seg selv. Dette ser ut til å være mønsteret over en stadig større del av verden.

Man kan si at man lider av empatimangel og empatitretthet, slik mediene bombarderer oss med krav om at vi skal føle for mennesker vi ikke kjenner.

Men den organiserte kriminaliteten vil presse folk til flukt og de vil bruke diasporaene i Vesten til å komme seg hit. Men det samme vil de kriminelle. De er allerede godt plantet i Vesten og investerer pengene sine her.

Interessant nok, Biden avslo å sende soldater til Haiti etter presidentdrapet. Dagens USA har nok med seg selv. Det er Demokratene, mediene, Big Tech og Wall Street som ikke kan få revet ned tilliten og polarisert samfunnet hurtig nok.

Organiserte kriminelle overtar Haiti

Kriminelle bander blir stadig mektigere i Haiti, der de har drevet tusenvis på flukt fra sine hjem, dreper sivile og plyndrer matlagre.

Det utbredte bandeveldet forverrer utsiktene til at politikken og samfunnet stables på beina etter drapet på president Jovenel Moïse.

Gjengene har i lang tid blitt finansiert av innflytelsesrike politikere og deres allierte og er en del av samfunnslivet i Haiti.

Nå frykter mange at opptrappingen av volden betyr at bakmennene mister kontrollen og at de væpnede bandenes kamp om territorier vil føre til enda flere drepte sivile og stadig mer plyndring og ran.

Haitis myndigheter har mistet fotfestet: ingen nasjonalforsamling, en drept president og et svakt politivesen. Tautrekkingen om hvem som er statsminister, pågår for fullt.

Mektigere enn noen gang

Gjengene derimot framstår som mektigere og bedre organisert enn noen gang. Mens volden for det meste har utspilt seg i hovedstaden Port-au-Prince, har den politiske lammelsen spredt seg til hele samfunnet. Kjennetegn er en skjør økonomi, et vaklende skolevesen, et dysfunksjonelt politi og en svak innsats for å bekjempe koronapandemien.

– Landet er blitt et ørken, der rovdyrene omgir oss, sier en ledende religiøs organisasjon i en skriv der de beklager seg over den økende voldskriminaliteten.

– Vi er flyktninger og utstøtte i vårt eget land, heter det.

Bander har nylig stjålet titusener av sekker med sukker, mel og ris. Samtidig øker trakasseringen og terroren. Væpnede gjenger tar seg inn i private hjem, tidvis også blir bolighus regelrett stukket i brann.

Tusener på flukt

Denne virksomheten har ført til at tusener søker tilflukt i kirker, på friluftsområder og i store idrettshaller, der regjeringen og internasjonale givere forsøker å skaffe mat og husrom.

Blant de fortvilte ofrene for gjengenes brutale framferd, er flere titalls funksjonshemmede som i forrige måned ble tvunget til å flykte da gjenger satte fyr på deres provisoriske boliger. Der hadde de levd siden det katastrofale jordskjelvet som krevde 250.000 menneskeliv i 2010.

– Jeg løp for livet på krykker, humpet av gårde som best jeg kunne. Kulene føyk rundt meg fra flere hold, og alt jeg kunne se, var hus i flammer, sier 44 år gamle Obas Woylky. Han mistet et bein i jordskjelvet.

Eksperter på forholdene i Haiti sier at volden er den verste de har sett på rundt 20 år. Selv ikke de grusomhetene som førte til en ny runde med FN-styrker i 2004, var så ille som det som nå utspiller seg.

Hjelp fra utlandet

Den omfattende internasjonale bistanden etter jordskjelvet og spesiell innsats for å redusere gjengveldet hjalp noe første årene. Men da pengestrømmen stanset og hjelpeprogrammene ble avsluttet, begynte bandene med kidnappinger og utpressing av næringslivet og naboskapet der de hadde kontroll.

Bandene er til dels finansiert av mektige politikere, men nå har utviklingen gått så langt at selv tidligere bandeledere har fått nok. En av dem er Jimmy Cherizier, en tidligere politimann som leder en koalisjon med gjenger kalt G9.

Han klager over at Haiti blir holdt som gissel av folk som selv ikke han kan identifisere.

– De har stålkontroll overalt, de deler ut våpen i folkerike bydeler og kjører på med splitt og hersk for å befeste sitt eget styre, sa Cherizier, kjent som Barbecue, på en pressekonferanse få dager etter attentatet på Moïse.

Gått over streken

Cherizier er en kjent størrelse i Haiti og er blitt knyttet til flere massakrer. Han sies å ha tette bånd til den drepte presidentens høyreorienterte parti. Nå hudfletter han dem som han mener har gått over streken, og lover væpnet kamp for det haitiske folk.

– Vi er klare til krig, utbasunerte han på pressekonferansen.

Han kalte drapet for en feig handling og sa at dette bare vil gjøre den økonomiske krisen verre og forsterke den politiske ustabiliteten.

Cherizier kom også med en utvetydig advarsel om at de som står bak denne handlingen og forsøker å dra fordel av «kuppet», nøye bør overveie om de har den riktige løsningen på landets problemer. Han la til at både han selv og andre vil kreve rettferdighet for Moïse.

– Vi varmer bare opp foreløpig, sa Cherizier.

Halve hovedstaden

G9 er en av minst 30 bander som myndigheter tror har kontroll over minst halve Port-au-Prince.

Spesielt ille er situasjonen i Martissant sør i hovedstaden, der internasjonale organisasjoner er blitt tvunget til å stanse hjelpeprogrammer. Ifølge FN har over 1 million mennesker behov for umiddelbar hjelp og beskyttelse.

– Hver dag kommer nye personer til tilfluktssentrene. Volden øker nærmest daglig, og det ventes å vare i noe tid, advarer FNs nødhjelpskontor en rapport.

FN sier hygieneforholdene i tilfluktssentrene er forferdelige, og myndighetene frykter en økning i koronasmitten i landet som ennå ikke har mottatt en eneste vaksine.

Valg

Mange frykter av bandeveldet kan forpurre de forsinkede valgene som skal holdes i september og oktober, en viktig milepæl i arbeidet med å gjenopprette funksjonelle samfunnsinstitusjoner som nå er paralysert etter drapshandlingen.

Valgminister Mathias Pierre sier at denne gangen skal ingen kunne avspore valget og viste til at også andre land har klart å holde valg selv om de har uro innenfor egne grenser.

– Vi trenger valg. Nå må bandene og deres støttespillere trå tilbake, sier Pierre. (NTB)

 

Kjøp «Et vaklende Europa» av Carl Schiøtz Wibye her!