Hendene deres er tilsølt av blod
og fingrene av skyld,
leppene deres taler løgn,
og tungen mumler svik.
4 Ingen stevner til doms med rette,
og ingen fører sak på ærlig vis.
De stoler på tomhet og taler løgn,
de unnfanger urett og føder ondskap.
5 De klekker ut ormeegg
og vever spindelvev.
Den som spiser av eggene, dør,
blir de knust, klekkes det ut en slange.
6 Det de vever, duger ikke til klær,
ingen kan kle seg i det de lager.
Det de gjør, er ondskaps gjerning,
voldsverk kommer fra hendene deres.
7 Føttene deres løper etter ondskap,
de er raske til å utøse uskyldig blod.
De legger onde planer,
der de ferdes, er det herjing og ødeleggelse.
8 Fredens vei kjenner de ikke,
det finnes ingen rett i fotsporene deres.
De lager seg krokveier,
den som går der, kjenner ikke fred.

9 Derfor er retten langt borte fra oss,
rettferdighet når oss ikke.
Vi håper på lys, men se, det er natt,
på lysglans, men vi går i mørke.
10 Vi famler langs veggen som blinde,
famler som om vi var uten øyne.
Vi snubler midt på dagen
som om det var skumring,
midt i livet er vi som døde.
11 Vi brummer alle som bjørner,
vi klynker som duer.
Vi håper på rett, men den finnes ikke,
på frelse, men den er langt fra oss.

Jesaja 59, 3–11

Vi i Document ønsker å legge til rette for en interessant og høvisk debatt om sakene som vi skriver om. Vennligst les våre retningslinjer for debattskikk før du deltar.