Overgangen fra kullkraft til diesel i Longyearbyen koster 100 millioner mer i året enn beregnet. Regningen sender lokalstyret til fire store statlige selskap.

– I fjor brukte vi 137 millioner kroner på energi. I år vil vi passere 240 millioner, sier lokalstyreleder Terje Aunevik (V) til Klassekampen.

Av de 100 millionene i merutgifter vil staten gi et energitilskudd på 50 millioner. Det resterende mener lokalstyret at de fire store bedriftene, alle statseide, må ta. Dette er Svalbard lufthavn, SvalSat, Unis og Store Norske.

Ifølge Svalbardposten ber de fire selskapene Justisdepartementet å vurdere om lokalstyret har lov til å legge alle kostnadene for energiomstillingen på dem.

– Det er urimelig at noen få større virksomheter skal dekke hele kostnadsøkningen og dermed subsidiere annen virksomhet, sier direktør Jøran Moen på det lokale universitetet, Unis, til Svalbardposten.

Han mener den ekstra strømregningen bryter med alle forvaltningsmessige prinsipper.

I over 100 år har Longyearbyen fått sin energi fra kortreist kull. I oktober i fjor stengte kullkraftverket, og inntil videre vil all energi til lokalsamfunnet komme fra et døgngående dieselaggregat. Målet er at byen skal være selvforsynt med grønn, fornybar energi innen 2030.

Longyearbyens grønne skifte: Fra lokal kullkraft til importert diesel

Kjøp «Et varslet energisjokk» her!

Vi i Document ønsker å legge til rette for en interessant og høvisk debatt om sakene våre. Vennligst les våre retningslinjer for debattskikk før du deltar.