For lenge siden sa en fransk venn av meg at Frankrike er på randen av borgerkrig. Det er gått femogtyve år og borgerkrigen er takk og pris ikke utløst, men konfrontasjonene mellom det Frankrike vi kjenner og det nye, flerkulturelle Frankrike, ser vi hver dag i form av voldtekter, kirkebranner og -skjendinger, halshugninger av baby-jesuser, angrep og drap på jøder. 

Berikelsen lar vente på seg

At våre innvandrende gjester ikke viser respekt for oss, vår kultur og våre verdier, vekker naturlig nok reaksjoner. 

I Frankrike har en gruppe som ser på seg selv som «franske patrioter», demonstrert mot det de oppfatter som en «islamsk oversvømmelse» av Europa. Kravet deres – «Islam, ut av Europa!» – er en blanding av nasjonalisme, anti-islamske følelser og skuffelse over uteblivelsen av den «berikelsen» åpne grenser mot land med lite integrerbar kultur skulle føre med seg.

Naturlig nok – når det i Europas hjerte ikke er rom for debatt i de dannedes salonger eller i deres fora, om Europas videre utvikling – forplanter samtalen seg til gatene og der er den ikke nødvendigvis like polert som i de dannedes salonger.

Orwellsk dobbelttale

Europa er i julehøytiden i høyeste beredskap mot terrorangrep. Trusselen kommer fra islamsk fascisme, men opphavet fremstilles ofte og av ulike grunner som det nasjonalistiske Europas «ytre høre», men denne orwellske dobbelttale gjennomskues efterhvert av de fleste, barn inkludert. 

Myndighetene i de fleste europeiske land – blant dem Frankrike, Belgia, Nederland og Sverige – har hevet beredskapsnivået på bakgrunn av erfaringer med islamsk terror og en delvis gjenoppblomstring av slemme muslimske grupperinger.

Over hele kontinentet mobiliseres det for å bekjempe radikalisering og at arbeidet haster understrekes av de 28 fullførte, mislykkede eller avvergede terrorangrepene i EU i 2022 samt antisemittismens oppblomstring.

Underliggende problemer

Utfordringene Europa står overfor har imidlertid dypere røtter enn bare terrorangrepene, men store terrorangrep tiltrekker seg oppmerksomhet som ofte overskygger annen ekstremisme. 

Demonstrasjonen mot islam i Frankrike er en påminnelse om den ulmende spenningen rundt nasjonal identitet, samfunnsverdier og innvandringens kulturelle innvirkning på europeiske land. Følelsene som kommer til uttrykk er ikke isolerte fenomener, men en del av en større europeisk diskurs om innvandring, multikultur og åpning for muslimske verdier og praksis i våre samfunn. 

Sammensuriet

Et «sammensurium» av konspirasjonsteoretikere, Trump-tilhengere og desslike betrakter gjerne tilstedeværelsen av denne «multikulturen» og den polarisering og splittelse den medfører, som begynnelsen på slutten på europeisk samhold og identitet, men myndighetene tar sine forholdsregler mot disse bekymringsfulle tendenser.

I slutten av november reagerte den franske regjering på det rasistiske drapet på en hvit fransk tenåring ved å forby medlemskap i aktivistgrupper som tok til gatene i protest mot drapet.

– Jeg vil foreslå at en rekke små grupper avvikles. En mobilisering på ytre høyre som slår tilbake mot migranter som knivstikker barn til døde, vil tippe over i borgerkrig, ifølge innenriksminister Gérald Darmanin.

Hatefullt

I Irland er den tidligere UFC-idettsverdensmesteren Conor McGregor under politiefterforskning for «hatfulle ytringer på nettet» efter å ha uttrykt sinne over at en algerier stakk tre barn med kniv i Dublin. Han skal også ha kritisert Irlands migrasjonspolitikk og sagt at «vi bare varmer opp» om protestene mot knivstikkingen av barn.

 

 

Kjøp «Europas underlige død»!

Kjøp Jean Raspails roman «De helliges leir»!  Du kan også kjøpe den som ebok.

Vi i Document ønsker å legge til rette for en interessant og høvisk debatt om sakene våre. Vennligst les våre retningslinjer for debattskikk før du deltar.