I 2021 fikk Biden bevilget rundt 75 milliarder kroner til utbygging av ladestasjoner for elbiler – ikke én er bygd. Administrasjonens grønne satsing blir kritisert og energisekretær Jennifer Granholms «road trip» med elbiler viser hvor virkelighetsfjerne byråkratene i Washington er.

I 2021 vedtok Representantenes hus i Kongressen Joe Bidens infrastrukturpakke på 1.200 milliarder dollar. Pakken var en av de mest kostbare i USAs historie, og det ble bevilget 7,5 milliarder dollar til utbygging av ladestasjoner for elbiler – rundt 75 milliarder kroner.

Dette ble regnet som en av Biden-administrasjonens største seire og skulle forvandle nasjonens veier til en grønn suksesshistorie med et mål om å kutte 40 prosent i karbonutslipp innen slutten av tiåret. Målet er å bygge 500 000 elektriske ladepunkter i USA innen 2030.

Ifølge USAs Energidepartement har landet i dag rundt 63 000 ladestasjoner og 175 000 ladepunkter.

Flere medier skriver om saken som først ble rapportert av Politico.

Det som skulle bli politisk gull for presidenten er i stedet blitt til politisk tull – for to år har gått og ikke en eneste ladestasjon har blitt bygd med pengene fra infrastrukturpakken. Dette kan bli et problem for en av Bidens viktigste saker under presidentkampanjen – det grønne skiftet – spesielt promoteringen av elektriske kjøretøy.

Delstater og entreprenører skylder på byråkratiet som må navigeres for å motta føderale midler. Mens alle 50 stater er kvalifisert til å motta mer enn 2 milliarder dollar av midlene, har færre enn halvparten begynt å ta anbud fra entreprenører for å bygge ladere – mens ingen har begynt på byggingen.

– While federal officials have authorized more than $2 billion of the funds to be sent to states, fewer than half of states have even started to take bids from contractors to build the chargers — let alone begin construction.

Her prøvekjører Joe Biden Ford F-150 Lightning i mai 2021. Vi håper polkadottene er polstring og ikke designet på bilen.

USA trenger 20 ganger flere ladestasjoner

Biden-administrasjonen har satt som et mål at 50 prosent av alle kjøretøy som selges hvert år skal ha null utslipp innen 2030.

Hvis dette målet oppnås, vil det ifølge en analyse fra McKinsey & Company være 48 millioner elbiler, eller 15 prosent av alle kjøretøyer, på veien i 2030. Som nevnt ovenfor er Bidens mål å bygge 500 000 ladepunkter innen 2030, men det vil ikke være nok ifølge McKinsey-rapporten.

Hvis USA når målet for elektrisk biler i 2030, vil det sannsynligvis trengs 1,2 millioner offentlige (inkludert 180 000 hurtigladere) og 28 millioner private ladepunkter for elbiler.

USA vil derfor trenge 20 ganger flere ladestasjoner enn det som er installert i dag, skriver McKinsey & Company:

– In a scenario in which half of all vehicles sold are zero-emission vehicles (ZEVs) by 2030—in line with federal targets—we estimate that America would require 1.2 million public EV chargers and 28 million private EV chargers by that year.2 All told, the country would need almost 20 times more chargers than it has now.

Virkelighetsfjerne politikere som mangler bakkekontakt

En biltur som Bidens energisekretær Jennifer Granholm tok i juni illustrerer hvor out of touch administrasjonen er med det amerikanske folket og hvor mye hykleri det er blant eliten som vil bestemme livene til folket.

I september dukket det opp rapporter om at Granholm og ansatte fra energidepartementet tok en fire dager lang biltur fra North Carolina til Tennessee, for å sette søkelyset på innsatsen fra Det hvite hus og milliardene som skal brukes på grønn energi og rene biler.

Journalister fra venstrevridde NPR var med på turen som også skulle vise folket hvor effektivt grønn energi er.

Da de skulle lade elbilen til Granholm utenfor en Walmart i Grove Town, Georgia, var noen av laderne ute av drift og flere ventet i bilene sine. I stedet for å gjøre som vanlige folk og vente til det var deres tur, brukte noen i staben en bensinbil til å sperre av en lader for Granholm. Det er tydelig skiltet at ladestasjonen er bare for elbiler.

En kvinne som ventet på å bruke en lader sammen med familien sin ringte til slutt politiet og fortalte om hendelsen og at flere kunder med elbiler måtte vente på grunn av Granholm og hennes team. Kvinnen visste ikke da hvem energisekretæren var.

Politiet kom med det ble ikke registrert en politirapport.

Hendelsen var under gransking i Representantenes hus og under en høring den 14. september, forklarte Granholm at hendelsen skjedde som et resultat av dårlig dømmekraft fra teamets side. Da fikk hun skylden over på andre enn seg selv.

I et brev til Granholm skrev republikanerne James Comer og Pat Fallon at publisitetsstuntet som var finansiert av skattebetalerne viser hvor out of touch Biden-administrasjonen er med vanlige amerikanere.

De sverter fossilindustrien og vil ødelegge den med å prakke på folket dyre biler som de fleste ikke vil ha eller har råd til. Selv klarer de ikke å komme seg fra Charlotte, North Carolina til Memphis, Tennessee, uten hjelp av bensinbiler.

It ain’t easy being green

Sky News-vert James Morrow kritiserer Jennifer Granholm etter bilturen og kaller henne for en «klima-korsfarende» amerikansk byråkrat.

Han forteller også at teamet fra energidepartementet hadde flere problemer på turen, inkludert vanskeligheter med å lade Granholms kostbare elektriske SUV og defekte ladere i Tennessee.

– Du vet hva de sier, det er ikke lett å være grønn.

– You know what they say, it ain’t easy being green.

Forresten så er Granholm av svensk og norsk herkomst. Farfaren hennes var Hugo Anders Granholm, som immigrerte til Penny, British Columbia, Canada, på slutten av 1920-tallet fra Robertsfors, Sverige.

Hennes bestemor var Judith Olivia Henriette (Solstad) Granholm, som utvandret fra Gjerstad i Sør-Norge. Hun kom med skipet SS Bergensfjord fra Oslo til Halifax, og derfra tok hun jernbanen til Penny, hvor hennes onkler og flere andre hadde etablert en tømmerlandsby.

Les om hvorfor amerikanere ikke vil ha elektriske biler:

Amerikanere vil ikke ha elektriske biler – Document

Kjøp «Hvordan myndighetene bløffet oss» av Robert Malone her!»

Vi i Document ønsker å legge til rette for en interessant og høvisk debatt om sakene våre. Vennligst les våre retningslinjer for debattskikk før du deltar.