Andrzej Nowak, professor ved Institutt for historie ved det polske videnskapsakademi i Warszawa og ved Jagiellonian-universitetet i Kraków, kommenterer i wPolityce det nylig avholdte valg i Polen som ga venstresiden flertall i parlamentet: 

– Det blir ingen varm borgerkrig, men i en tid med global ustabilitet vil Polen nok en gang følge strømmen, den såkalte mainstream og forsøke å tilfredsstille både Berlin og Paris. Men la oss fortsette å arbeide der vi kan for vårt felles hjem.

Det blir ingen varm borgerkrig…

– Det vil følge en fortsettelse. Det vil ikke bli noen varm borgerkrig, for det viste seg at opposisjonen kunne nå sitt mål uten. Jeg er glad for det – en borgerkrig ville vært spesielt farlig for Polen på nuværende tidspunkt.

Tusk kommer sannsynligvis til å overta makten i Polen helt og holdent ved hjelp av de vennligsinnede medienes brannmur, eller med støtte fra hele det progressive Europa. Det er jeg ikke glad for, jeg liker ikke en slik maktkonsentrasjon. I tillegg til den dømmende makt, makten over det lokale selvstyret, flertallet i senatet og full eftergivenhet overfor diktaturet i EU-parlamentet – og fremfor alt den totale dominansen over minst halvparten av de medietilkoblede vårt i land, vil det være mulig å lukke dette systemet ved å overta suvereniteten over en del av den utøvende makt som regjeringen (og institusjonene den kontrollerer) har.

Men ja, «og det er mennesker der, og de har en sjel», som Juliusz Słowacki skrev om russerne i 1831. Her vil jeg erstatte ordet sjel med «menneskets natur» – med sine individuelle ambisjoner, rivalisering og fremfor alt lydighet mot egne interesser. 

Koalisjonen som opposisjonen vil danne, varsler hverken slutten på politikken eller historien, heldigvis. Det som gjenstår – også heldigvis – er Polens president. Det er svært viktig at PiS (Lov og rettferdighet, nasjonalkonservativt polsk parti) beholder muligheten til å hindre veto for at de mest skadelige beslutningene som regjeringen til von der Leyens favoritt-statsminister (tidligere Angela M.) ønsker å gjennomføre.

I en tid med global og regional ustabilitet vil Polen igjen følge strømmen, den såkalte mainstream, dvs. tilfredsstille Berlin og Paris eller i det minste én av disse hovedstedene hvis det er splittelse mellom dem. Og heller ikke irritere Moskva for mye (både Berlin og Paris har tross alt hastverk med å gjenoppta samarbeidet med dem). Dette gjør det kanskje mindre fristende å barbere en stat som er ubeleilig for de store naboene. For nu vil den igjen være komfortabel og medgjørlig.

Men skal vi glede oss over at vi vender tilbake til en slik formel for Polens sikkerhet som under August III?*

La oss hverken fortvile eller juble. La oss fortsette å arbeide der vi kan, hvor vi kan og hvordan vi kan – for vårt felles hjem. Vi er ikke alene. Arven fra republikkens kultur for frihet og uavhengighet i Europa ble skapt gjennom mer enn tredve generasjoner. Denne arven er ikke bare en forpliktelse, men også et grunnlag for håp om seier, selv i nybarbariske tider. Eller kanskje spesielt i slike tider?

Ingen tilhenger av Tusk

Professor Andrzej Nowak – historiker, forfatter, samfunnsdabattant, publisist, sovjetolog, professor i humaniora – har ifølge @marek67r uttalt seg med brodd mot den polske venstresides kandidat Donald Tusk:

– Helt fra starten av da Donald Tusk vendte aktivt tilbake til politikken, er det tydelig at målet hans ikke har vært å vinne valget, men å forberede scenariet for en borgerkrig efter at han har tapt valget! Ovenstående og «det blir ingen varm borgerkrig» må kanskje forstås i sammenheng.

*August III, konge av Polen 1733–1763. I hans regjeringstid økte landets avhengighet av nabolandene Preussen, Østerrike og spesielt Russland. Han var en ineffektiv monark kjent for å være mer opptatt av luksus og fornøyelser enn av statsanliggender.

 

 

Kjøp «Den døende borgeren» av Victor Davis Hanson som papirbok eller som ebok!

Vi i Document ønsker å legge til rette for en interessant og høvisk debatt om sakene våre. Vennligst les våre retningslinjer for debattskikk før du deltar.