I Sverige detonerer det bomber i gjennomsnitt annenhver dag. De fleste av dem lages av et fåtall bombemakere, som selger til begge sider av gjengkrigene.
– Iblant har det nærmest vært en industriell produksjonen, sier Jon Wåhlander ved Nationella bombskyddet.
Etter en eksplosjon i Malmö høsten 2019 fant politiet DNA på en lunte. Den førte dem til en næringsdrivende i Tyringe, drøyt 70 kilometer mot nordøst. Da de så slo til mot mannens lokaler, ble det avslørt noe som ligner en bombefabrikk.
Politiet beslagla og fant kvitteringer for 172 termoser, 190 meter lunte og kilovis med svartkrutt og kunstgjødsel. Da termosbombene var ferdigmontert, ble de solgt videre for et par tusenlapper og dukket blant annet opp ved et angrep i Borås øst for Göteborg.
Bombemakeren i Tyringe er ett av flere eksempler på et nytt marked som har oppstått som følge av at svenske kriminelle blir stadig mer grenseløse. Eksplosjoner – gjerne i boligområder – har blitt et legitimt middel i kampen mot andre gjenger eller mot rivaler i samme gjeng. Slik kan man skremme, true og skade.
Et fåtall bombemakere selger til gjenger i mange ulike byer, med mange ulike tilhørigheter. Ofte selger de til forskjellige sider i samme konflikt, ifølge Wåhlander.
Allerede nå har det vært like mange eksplosjoner som det var i rekordåret 2019. Med ytterligere et hundretall tilfeller av forberedelser til sprenging og over 30 forsøk er det travle dager for bombegruppa.
Hver gang noe sprenger, må de troppe opp og sikre åstedet før den kriminelle etterforskningen kan finne sted. Det samme gjelder når man finner gjenstander som er mistenkt farlige.
Fra skyteepisoder her og der har gjengene i Sverige blitt mer og mer hensynsløse de siste årene. Antallet eksplosjoner begynte plutselig å få en kraftig økning i 2017–2018. Den gangen var de som oftest rettet mot kommersielle interesser – bedrifter og restauranter. Siden har imidlertid angrepene mot private boliger blitt trappet opp.
Det begynte med håndgranater i de fleste tilfeller. Etter hvert kom termosbombene, og i senere tid har det kommet en rekke tilfeller der det er brukt mye kraftigere sprengladninger.
– Vi har opp gjennom årene sett en rekke ulike konstruksjoner. Termosbombene har veldig mange ulike former, og iblant kommer det også dynamitt- eller kruttbaserte bomber. Ulike byggere har ulik modus. De tar ganske enkelt det de har, sier Wåhlander.
Det svenske politiets nasjonale bombedatasenter oppgir at åtte personer har blitt drept i slike sprenginger i Sverige siden 2015. Blant dem er en åtte år gammel gutt. Det siste offeret ble drept under bombeangrepet mot en villa utenfor Uppsala torsdag. Hun var en kvinne i 20-årene.
– Det er lett å glemme hvor mange som blir skadd, alt fra de som får noen skrubbsår til mer alvorlige skader. Man glemmer også lett de utrolig mange rundt omkring som i verste fall blir traumatisert i lang tid framover, sier Wåhlander.
Han konstaterer at det er vanskelig å finne noen løsning på problematikken. Så lenge det finnes tilgang på sprengstoff, kommer de kriminelle til å lage bomber. Og så lenge det finnes pågående konflikter, så må man forvente at det fortsetter å sprenges bomber, mener polititoppen.
Mye av sprengstoffet som dukker opp i kriminelle sammenhenger, kan spores til sivile bedrifter. Disse kjøper inn og bruker sprengstoffet til helt lovlige formål.
– Men så er det noen som enten stjeler sprengstoffet, ellers finnes det personer som opptrer som utro tjenere og av en eller annen grunn forsyner de kriminelle med sprengstoff og lunter. Der er det naturligvis også penger i bildet, det har vi eksempler på, sier Wåhlander.
Han etterlyser at man strammer inn kontrollen overfor bedrifter som oppbevarer sprengstoff og sier dette nå er på gang fra mange hold.
– Forhåpentligvis blir det bedre på sikt, men det finnes ingen rask løsning.
Document Forlag utgir Mattias Desmet. Kjøp boken her!
