Meningsmålinger er trøstesløs lesning for Arbeiderpartiet nå om dagen. Tendensen er helt tydelig. Om ikke noe helt dramatisk og uventet skjer de nærmeste ukene, vil partiet oppleve sitt dårligste kommunevalgresultat siden 1924.

Aftenposten/NRKs måling onsdag ga Ap 19,9 prosents oppslutning. Det er 5 prosentpoeng under 2019-valget, som var partiets dårligste til da. Partiet ender under 20 prosent på tre av de fire nasjonale kommunevalgmålingene etter sommerferien, på en av dem med 17 foran kommaet.

Og bedre ser det heller ikke ut for regjeringspartner Senterpartiet. På torsdagens måling for Finnmark ender partiet på 4,0 prosent, mot 24,1 prosent for fire år siden. Ap går ned over 7 prosentpoeng, til 22,2 prosent. Det er følgen av landstrøm til Melkøya for å tekkes Equinor, mens finnmarkingene må bære byrden ved naturskader og økt strømpris. 

Nord-Trøndelag er landets sterkeste valgkrets for de rødgrønne. Ferske målinger viser massiv tilbakegang i hele valgkretsen utenom Steinkjer for begge regjeringspartier.

Det er bildet landet over. I den en gang så røde byen Drammen har Ap tilslutning fra bare 16,2 prosent. I Bergen: 17,3 prosent. Ålesund: 12,4 prosent. Sandnes: 18,6 prosent. Kristiansand: 14,1 prosent. Molde: 15,4 prosent. Det ligger an til borgerlig flertall i alle landets 20 største byer – kanskje bortsett fra Oslo, Trondheim, Tromsø og Sarpsborg, hvor målingene viser jevnt løp, men med fortsatt mulighet for rødgrønt makttap. 

Da VG tirsdag presenterte en landsomfattende kommunevalgmåling med 0,7 prosentpoengs fremgang for Ap, utbrøt nestleder Jan Christian Vestre at «vi er på vei opp, Høyre er på vei ned». Gleden varte bare et døgn, til NRK/Aftenposten-målingen kom.

Ap har mange dyktige og tillitskapende lokale kandidater, men deres velgertekke drepes effektivt av landets minst velansette regjering siden 1935. Det vil gagne partiets valgkamp om Jonas Gahr Støre & co. holder seg i Oslo i stedet for å vise seg i distriktene.

Alt skulle bli så meget bedre ved å bytte ut den trauste nordlendingen Bjørnar Skjæran i partiledelsen med to oppkomlinger fra hovedstadsmiljøene. Det har ikke slått til. Velgersvikten fortsetter. Statsråd Jan Christian Vestre har åpenbart seg som en prateautomat. Når han går tom for innholdsløse fraser, har han alltid en floskel på lur.

Nestleder og statsråd Tonje Brenna har tilbrakt hele sitt voksne liv som ansatt i arbeiderbevegelsens organisasjoner. Hun har aldri vært i alminnelig arbeid. Brenna er det sovjeterne pleide å kalle en apparatsjik. Nestlederen er en oppdrettspolitiker – utviklet i organisasjonenes politiske laboratorier.

Det er mer enn tydelig at oppdrettspolitikere ikke gjør en velgerfrastøtende politikk mer populær. Det er regjeringens politikk som mer enn noe annet skyver velgerne vekk. Regjeringen er uten retning og har knapt en eneste vinnersak. Partiet later til å være overtatt av urbane eliter – med en politikk deretter. Ap sender ikke lenger på folkets bølgelengde.

I stedet for å selge inn egen politikk, faller Ap for fristelsen til å karikere rivalene. Når LO-topper forleden fortalte VG-leserne at de borgerlige partiers kampsak er «å ta fra folk lønn, fritid og pensjon», forteller det alt om situasjonen, som minner om valgkampen for 48 år siden. Den gangen misbrukte sosialminister Olav Gjærevoll Rikstrygdeverkets register og sendte en melding på departementets brevark til landets pensjonister om at alderstrygden ville forsvinne med borgerlig stortingsflertall. Konstruerte og løgnaktige trusler med svartmaling av konkurrentene hjalp ikke – ikke da heller.

Det hjelper lite for Ap å dele ut røde roser til velgerne når folk føler tornenes pine sterkere enn gleden over rosenes fargeprakt.

Ny bok fra Alf. R. Jacobsen. Kjøp boken her!