Lokallagenes suksess har gjort dem til et yndet mål for grupper som ikke har Documents standing. Det tar år å bygge tillit og timer å rive den ned. Vi føler oss derfor kallet til offentlig å markere avstand til Alliansen og deres avlegger Vi Folket.

Vi Folket er en feeder-gruppe for Alliansen, en møteplass hvor folk ønskes velkommen. Det samme er jo Documents lokallag, så hva er da mer naturlig enn at folk som sokner til den første, også vil være med på den andre?

Men lokal gjennomsiktighet gjør at slike fremstøt blir gjennomskuet. Da går alarmen lokalt og i Oslo: Vi vil ikke ha noe med folk å gjøre som står på lista til Alliansen, slik tilfellet har vært.

Da får vi høre at vi er ekskluderende og ikke lever opp til våre løfter om fri tale. Vi er som dem vi forsøker å bekjempe, lyder anklagen.

Dette er falske toner. Vi må si ifra offentlig for at folk ikke skal bli forvirret.

Listeplass for Alliansen er uforenlig med å ha noe med Document å gjøre.

Hans Jørgen Lysglimt har demonstrativt markert seg som antisemitt og rabulist. Det er umulig å overse. De som velger å stå på Alliansens liste, går god for jøde- og Israel-hat. Det hjelper ikke å si at man i Alliansen eller Vi Folket ikke hefter for hverandres synspunkt. Det gjør man selvsagt.

Dette er det primære utgangspunkt for å «melde fra». I tillegg kommer et annet: Skulle Alliansen-tilknyttede personer bli en del av våre lokallag, ville det representere en fare for Documents omdømme. Det skal bare noen screenshots til før Documents koblinger til et antisemittisk parti var dokumentert. VG venter bare på en anledning til å rulle ut en slik dokumentar: Den hemmelige alliansen.

Det er slike metoder vi kjenner godt fra USA.

Når varsellampene lyser for oss, så er det av en mer alvorlig grunn: Mainstream-mediene radikaliseres i en retning som tangerer Alliansen.

For å bekjempe «høyrekreftene», er alle midler tillatt. Også løgn.

I Florida har to svarte historikere forfattet en bok om slaveriets historie. De skriver at det var slaver som også profitterte på slaveforholdet: De lærte seg håndverk og klarte å svinge seg opp da de ble frigjort. Slaveriet har også en mørkere side: 10–15 prosent av slaveeierne var svarte.

Dette får Demokratene og Kamala Harris til å gå amok: Ron DeSantis glorifiserer slaveriet og påstår at det var til det gode for de svarte. Hårreisende.

Det er vanskelig å vite om de faktisk tror på det de sier. Er det ikke rom for nyanser i deres hode? Det ser ikke slik ut. Vulgærmarxismen som Demokratene har slukt, gjør noe med gangsynet til folk.

Også på den andre siden av Atlanteren: Aftenposten hadde lørdag 29. juli en helside om hvor forferdelig historieboken om slaveriet er. Woke-mentaliteten tåler ikke motsigelser. Historien skal omgjøres til en autostrada. Dette er merkbart i alle oppslag om «kontroversielle» tema: Det finnes bare ett svar.

Aftenposten har noe til felles med Lysglimt: Avisen er i ferd med å bli antisemittisk. Alle oppslag som gjelder Israel – det være seg rettsreformen eller bosetterne –, er Israel-fiendtlige på en giftig måte. Ingen argumenter taler til Israels fordel.

Aftenposten har samme syn på Israel som på USA: Høyresiden har tatt over og fører landet i en gal –kanskje skjebnesvanger – retning.

Det er mulig å havne på et slikt forkvaklet standpunkt hvis man over lang tid unnlater å ta inn at det finnes helt andre tolkninger av virkeligheten.

Document vil gjerne navigere leserne trygt gjennom dette farefulle farvannet. Unnlatelsene, omskrivingene, den tendensiøse dekningen plantes i sinnene, og over tid endrer de folks virkelighetsoppfatning.

Mandag vitnet Devon Archer for kontrollkomiteen i Representantenes hus i den største politiske skandalen i amerikansk historie. Presidenten og sønnen har solgt ut USA. Men ikke ett ord i norske medier.

Dette er en form for ekstremisme som kommer til å koste Norge dyrt.

Document tilbyr en edruelighet som er den eneste medisin mot galskapen.

Enten den kommer fra mediene eller fra Alliansen.

Document Forlag utgir Mattias Desmet. Kjøp boken her!