Helen Joyce. Stillbilde: The Megyn Kelly Show / Rumble.

Helen Joyce er en av de skarpeste kritikerne av trans­bevegelsen, og i 2021 skrev hun sakprosa-bestselgeren «Trans: When Ideology Meets Reality» som kritiserer trans­personers rettighets­bevegelse og trans­personers aktivisme. Den er utgitt av Oneworld Publications, og er deres femte bok på Sunday Times’ best­selger­liste. Boken er ikke oversatt til norsk, og det er ikke så rart: Trans­aktivistene er en hissig maktfaktor, og jobben med å omdanne en psykologisk og politisk ideologi til virkelighet har kommet langt. Men slik aktivisme har alltid en rekyl.

Trans­bevegelsens gale verden flommer inn over den vestlige sivilisasjonen, og omgjør det som før var udiskutabel virkelighet og en høyst marginal mikro­minoritet, til en politisk maktfaktor som i praksis har kuppet rettighets­kampen til homofile og gjort den til noe helt annet. Pride startet med en enkelt markeringsdag og eget flagg, men for aktivistene var ikke det nok, og de forlangte en hel uke. Da det ble innvilget, forlangte de en hel måned. Etter å ha fått alt de peker på av rettigheter, rekker de likevel ikke å feire seieren, for ekstremister får aldri nok. De vil alltid ha mer.

Stadig flere ekstremister trenger seg på

Pride tiltrekker seg stadig nye kravstore og tildels skrullete minoriteter med sexfiksering som viktigste drivkraft i livet, og de hevder seg diskriminert i den grad at det er «payback time». Og siden «alle skal med», endres Pride-flagget omtrent annenhver uke. Det er uklart hva denne blandingen av sex- og kjønns­fikserte politiske aktivister egentlig krever nå, men det går i retning av totalitær makt:

De vil ha makt til gjøre akkurat som de vil, få innfridd det de krever på andres bekostning, tvinge alle til å dele deres skrullete virkelighets­oppfatning, og kneble alle kritikere med lovens hjelp. Samtidig insisterer folkene bak det stadig lengre akronymet LGTBQIA2S+ at de forvalter virkeligheten og ikke politisk aktivisme, samt at psykologi og psykatri har ingenting med deres rekker å bestille.

De fleste borgere har allerede fått mer en nok av oppstyret. Det omfatter tross alt en forsvinnende liten andel av folket, som dertil allerede er beskyttet av loven. Den politiske aktivismen begynner også å møte massiv motstand – ikke minst fordi den ødelegger unge mennesker.

Helen Joyce til angrep på Pride-aktivismen

Helen Joyce er en irsk roman­forfatter og journalist, som er utdannet matematiker og uteksaminert fra Trinity College i Dublin. Hun har også doktorgrad i geometrisk måleteori ved University College London og har jobbet for PLUS Magazine og Significance Magazine, som begge formidlet kompleks matematikk og statistikk til leserne, så dette er en kvinne med mye mellom øra

I 2018 kuraterte Joyce en serie artikler om trans­kjønnet identitet, og siden skrev hun altså Sunday Times-bestselgeren «Trans: When Ideology Meets Reality». Nå tilbringer matematikeren mye tid med å prate om kvinner med penis, noe som gjør henne selv oppgitt og ellers sier det meste om tidens vestlige sivilisasjon.

Helen Joyce er intervjuet mange ganger i forbindelse med boken sin, men essensen av det hun sier er også godt oppsummert i dette intervjuet på The Megyn Kelly Show, som oser av sunn fornuft og bekymring for hvordan barn og kvinners interesser og rettigheter systematisk undergraves av menn i kjole og deres nyttige idioter.

Essensen av det Helen Joyce sier, er at disse kjønns­aktivistene er farlige. De er farlige for kvinner. Farlige for kvinne­saken, kvinne­idrett og kvinners private områder. De er farlige for barn med sitt press for medisinsk og kirurgisk behandling av «kjønns­dysfori», noe som ødelegger barns naturlige utvikling for alltid, og gjør dem infertile og seksuelt dysfunksjonelle. De er også farlige fordi pedofile begynner å stikke hodet frem og kreve sine rettigheter ivaretatt.

Hvordan stopper man gærninger? 

Det er imidlertid vanskelig å stoppe trans­aktivistene som har infiltrert Pride, fordi de bruker følelser og moralisme som pressmiddel, og hevder at motstand og kritikk ødelegger livet deres, og kan føre til selvmord og psykiske problemer. Det er nettopp dette moral­presset som har gitt dem så mye makt, fordi de fleste empatiske og anstendige mennesker ikke klarer å stå imot.

Helen Joyce kaller trans­bevegelsen en «sosialt smittsom sykdom», og sier den eneste måten å stoppe denne galskapen på, er å avvise den. Fortelle sannheten om hvordan psykisk sykdom, egoisme og perverse agendaer nå gjennomsyrer Pride-aktivismen, og få kvinner til å slutte å argumentere med trans­aktivistene. I stedet må man innta en kompromissløs holdning og si «You are a man, and not welcome in womens private spaces».

Det fungerer ikke å være høflig mot ekstremister som ødelegger for andre, og undergraver alt kvinne­bevegelsen har oppnådd av like­stilling de siste 100 årene.

Kjøp «Normløst» av Kjell Skartveit her!