Mange «fattige» innvandrerfamilier i Norge får fire eller flere ulike stønader fra det offentlige.

En ny forskningsartikkel viser at av de 168 familiene som er undersøkt, hadde halvparten fire eller fem ulike stønader, skriver Klassekampen.

Forskningsartikkelen, som er basert på prosjektet Nye mønstre, som hjelper familier med vedvarende lav inntekt, kan opplyse at en av de undersøkte familiene mottok hele åtte ulike stønader.

Støtteordningene kan være alt fra foreldrepenger, barnetrygd, studielån, bostøtte og sosialhjelp til arbeidsavklaringspenger, uføretrygd og dagpenger med mer.

I artikkelen beskrives blant annet en familie med innvandrerbakgrunn der de voksne jobbet deltid i lavlønnsyrker og hadde seks barn. De hadde derfor en brukbar inntekt og valgte å opprette en sparekonto, selv om de mottok sosialhjelp.

Da kommunen oppdaget at de hadde en sparekonto, var familien ikke lenger kvalifisert for sosialhjelp.

I artikkelen brukes begrepet «fattige familier» uten at det spesifikt nevnes hvor mange av disse som har innvandrerbakgrunn.

Det kommer imidlertid frem at forskerne har funnet et viktig skille mellom norske familier og innvandrerfamilier, der de norske i større grad får helserelaterte ytelser som arbeidsavklaringspenger, mens familiene med innvandrerbakgrunn i større grad tar imot sosialhjelp og bostøtte.

 

Kjøp bøker fra Document!

Vi i Document ønsker å legge til rette for en interessant og høvisk debatt om sakene våre. Vennligst les våre retningslinjer for debattskikk før du deltar.