De store mediehusene og den nye elitens og maktens forskrudde talerør faktisk.no har brukt mye tid og spalte­plass på å latterlig­gjøre den legendariske journalisten Seymour Hersh, som hevdet at en norsk mine­sveiper av Alta-klassen ble brukt i sabotasje­aksjonen mot Nord Stream 1 og 2. KNM «Otra» tilhører Alta-klassen og utførte i dagene 31. mai til 3. juni 2022 en rekke operasjoner rundt de massive rør­ledningene for olje og gass som knytter mottaks­terminalene Kollsnes og Sture til raffineriet på Mongstad. Sjø­forsvaret hevder at det dreide seg om et nærmest rutine­messig «seilings/trenings­program». Men gjennom­føringen skjedde bare to dager før stor­øvelsen Baltops 22 startet, og ville ha tjent som en perfekt kamuflasje for de amerikanske mine­dykkerne, som trengte trening i å plassere ladninger på store gassrør og gjøre seg kjent med forholdene i nordiske farvann. Foto: Magnar Lyngstad.

NATOs maritime storøvelse Baltops 22, med deltakelse av 47 skip av alle klasser, betydelige flystyrker og tusenvis av gaster, marine­soldater og dykkere, skjedde i skyggen av en tragisk og nerve­skakende utvikling. Tusenvis av sivile og soldater ble drept og lemlestet i en blodig krig mellom Russland og Ukraina. Krisen ble samtidig utnyttet av en ny og kynisk politisk elite i USA og Europa til å skru opp tempoet i «det grønne skiftet», som er dekknavnet for en revolusjon ovenfra som dramatisk vil redusere vanlige folks leve­standard, legge verdi­skapende industri i ruiner og destruere Vestens kristne og liberale verdi­grunnlag.

Utfallet vil bli en sjelløs verden uten håp og drømmer – med unntak for en håndfull yrkes­politikere og multi­milliardærer som vil tiltvinge seg et globalt hegemoni ved hjelp av Big Tech, private armeer og systematisk løgn­propaganda. For alle andre venter et totalitært tyranni under tanke­politiets og terrorens herredømme, noe som igjen uunngåelig vil lede til nye og stadig mer voldsomme kriger og konflikter.

Bitre konflikter

I dette store bildet var Baltops 22 først og fremst en propaganda­øvelse for å vise folk at NATO sto sammen mot Russland og Kina som en helstøpt enhet – med angivelig støtte fra store deler av verden.

Det kombinerte amfibie-/hangar­skipet USS «Kearsage» på 40.000 tonn var flaggskip for Baltops 22. Foto: US Navy.

I virkeligheten var de under­liggende konfliktene harde – utløst av de massive sanksjonene mot Russland som først og fremst syntes å ramme den jevne kvinne og mann i Europa, med en voldsom pris­stigning på energi og dagligvarer. Dette var igjen kombinert med hysteriske krav fra Berlin og Brussel om et forsert tempo i «det grønne skiftet», noe som igjen fremtvang brutale økninger i skatter og avgifter til vindmøller, hydrogen og andre subsidie­sluk. Industrien begynte å vakle. Det hjalp ikke stort at politikerne som var ansvarlig for den begynnende økonomiske katastrofen, også hadde forsømt folks sikkerhets­behov og i realiteten nedlagt forsvaret i de fleste land, iberegnet Norge.

US Marines går på land i Troms fra amfibie­skipene USS «Kearsage» og «Gunston Hall» under den bilaterale øvelsen mellom USA og Norge i tiden fra 11. til 16. april 2022. Få av deltakerne visste at det hele var en forberedelse til anslaget mot russernes gass­produksjon. Foto: US Navy.

Alt var en kamuflasje

Krigspropagandaen som fylte store deler av masse­media, registrerte knapt rystelsene under overflaten. De visste heller ikke at den delvis demente president Joe Biden allerede før jul i 2021 hadde gitt sin nasjonale sikkerhets­rådgiver, den aggressive hauken Jake Sullivan, ordre om å planlegge et skjult angrep på rør­ledningene Nord Stream 1 og 2, som var bygd for å føre gass gjennom Østersjøen fra Russland til Tyskland. Strømmen av naturgass var foreløpig stoppet av boikotten. Men Biden og den hardkokte demokratiske klikken som styrte amerikansk politikk fra presidentens bakværelse, ville ha rørene totalt ødelagt hvis vinteren ble kald, tyskerne begynte å fryse, og regjeringen i Berlin viste tegn til svakhet.

Bidens bakspillere som gjennom sin politikk gradvis har drevet verden nærmere stupet: Jake Sullivan nr. 2 fra venstre, Hillary Clinton og tidligere president Barack Obama, Foto: Pete Souza / Det hvite hus.

Den politiske ordren ble kort etter omsatt til et militært direktiv som fastslo at hoved­formålet med vårens og sommerens øvings­program skulle være «samkjøring mellom ordinære operasjoner og spesial­operasjoner, og spesielt mine­rydding og bruken av ubemannede roboter under vann».

Det hele var en fasade som skulle skjule det egentlige formålet: sabotasjen av Nord Stream 1 og 2. Mønsteret ble fulgt da USS «Kearsage» og den amerikanske kontingenten av skip, US Marines, mine­dykkere og undervanns­farkoster begynte treningen utenfor kysten av North Carolina i mars, fortsatte under øvelsen Northern Viking 22 ved Island i begynnelsen av april og den bilaterale øvelsen mellom USA og Norge i Troms i midten av måneden – før kursen ble satt mot Østersjøen i mai, der Baltops 22 skulle være høyde­punktet med Bornholm og de to russisk-tyske rørledningene som hovedmål.

Minedykkere fra Florida

I mellomtiden hadde en topphemmelig gruppe planleggere fra CIA, NSA og andre deler av USAs sikkerhets­miljø begynt å legge de detaljerte planene for angrepet på rørledningene.

Selve utplasseringen av de «formede» ladningene med det meget kraftige militære spreng­stoffet C4 skulle utføres av et lite lag mine­dykkere fra det høyt spesialiserte undervanns­miljøet ved basen US Naval Support i den vesle byen Panama City i Mexico­gulfen. Både Naval Diving and Salvage Training Center og Navy Experimental Diving Unit regnes som ledende i verden i utviklingen av teknikker for dykking og krigføring under vann, og de beste ble plukket ut til å delta i det ekstremt følsomme oppdraget i Østersjøen.

Den vesle byen Panama City i Mexico­gulfen har en marine­base som er verdens­ledende i militære under­vanns­operasjoner. Her er et luftfoto av Naval Coastal Systems Center fra 1980. Foto: US Navy / Wikimedia Commons.

Trimix-dykkere under arbeid med mine­rydding – se formen på gass­beholderen på ryggen. Foto: Andrew Mckaskle / U.S. Navy / Wikimedia Commons.

Ba om hjelp i Norge

Selve dykkingen representerte ikke noe stort problem, og operatørene fra Florida var eksperter på bruk av trimix-gass – en blanding av oksygen, nitrogen og helium som ga stor frihet under vann og ikke slapp ut bobler som vanlige froskemenn. Det som manglet, var noe helt annet, og som høyst sannsynlig ble oppdaget under reisen over Atlanteren og øvelsene på Island og i Troms: lokal erfaring og eksakt kunnskap om hvor ladningene best kunne plasseres.

Statsminister Støre møtte Demokratenes ledende representant Nancy Pelosi i Washington D.C. tirsdag 20. september 2022, seks dager før det smalt i Østersjøen. Visste han hva som foregikk, hva fikk han eventuelt vite, og hva tenkte han i så fall om følgene for Norge? Foto: Anne Kristin Hjukse / Stats­ministerens kontor.

Det ga antakelig støtet til at CIA og plan­leggerne i mars meget diskré kontaktet sine forbindelser i Norge og ba om hjelp. Norge var den nasjonen i Europa med den største petroleums­virksomheten offshore, og med mange titalls store og små rørledninger under vann. De hadde også ubemannede roboter som kunne skaffe helt ferske fotografier av Nord Stream 1 og 2. Det ville igjen avgjøre hvor det var mest hensikts­messig å plassere spreng­stoffet.

På et mer overordnet, kynisk plan hadde dessuten Norge en annen fordel: Støre og Stolten­berg hadde vist seg som entusiastiske ja-menn og syntes villige til å følge Bidens administrasjon til stupkanten – og kanskje lenger. Hvis Nord Stream 1 og 2 ble sprengt, ville dessuten Norge motta en øyeblikkelig gevinst – i form av en eksplosjon i prisene på olje og gass. Det gjorde landet til en perfekt syndebukk hvis sabotasjen ble avslørt, og noen hvisket de rette ordene i de lydige journalistenes ører: Støre, Stoltenberg og resten av nordmennene er fullstendig skamløse. De forvalter fredsprisen og har gjort freds­arbeidet til et eget elitefag med et budsjett på nesten 50 milliarder i året. Men da det kom til stykket, var de like grådige som alle andre. De valgte penger fremfor fred.

Flest og best kontakter

Seymour Hersh er antakelig den av verdens journalister som har de fleste og beste kontaktene i det amerikanske sikkerhets­apparatet – etter et helt liv i sentrum for store og ytterst alvorlige avsløringer av makt­misbruk og svik. Ifølge det han har skrevet og sagt, blant annet til Document, har han ikke én kilde til historien om Norges samarbeid med USA i Nord Stream-saken. Han har mange, og de sier det samme: Norge ga hjelp til USA slik at mine­dykkerne fra Panama City ble i stand til å sprenge rørledningene.

Blant annet har en lang rekke besser­wissere, forstå­seg­påere og journalistiske jyplinger forsøkt å latterlig­gjøre Hersh fordi hans kilder har sagt – og står fast på – at Norge lånte ut en «Alta-klasse» minesveiper til oppdraget. La oss derfor begynne med begynnelsen: I 1990-årene bygde Norge i alt ni minesveipere av en ny type – som en slags hybrid mellom katamaraner og luftpute­fartøyer. Pengemangel og varierende erfaringer har gjort at antallet nå er redusert til fire: to minesveipere av Alta-klassen kalt KNM «Otra» og KNM «Rauma», og to minejegere av Oksøy-klassen, kalt KNM «Måløy» og KNM «Hinnøy». Fartøyene er tilnærmet identiske, bortsett fra at de to første er mer tradisjonelle og kan sveipe et helt minefelt, mens de to sistnevnte er utstyrt med roboter og kan gå etter individuelle miner.

Kun én aktuell minesveiper

Folk har stirret seg blinde på at Norges hjelp skulle ha vært gitt kun direkte under Baltops 22 fra 5. til 17. juni. Det er selvsagt feil. Hjelp ble gitt helt fra den vesle gruppen indoktrinerte offiserer og politikere sa ja i mars og til det smalt i Østersjøen den 26. september 2022.

Av de to minesveiperne av Alta-klassen var KNM «Rauma» på verksted store deler av 2022. Den eneste aktuelle kandidaten som Hershs kilder kan ha i tankene, er KNM «Otra» – og der viser et nøyere studium av kildene et høyst interessant bilde. Det kan selvsagt være et sammentreff av tilfeldig­heter, men nettopp i dagene 30. mai til 3. juni, rett før Baltops 22 startet, gjennomførte KNM «Otra» en rekke tokt i området mellom iland­førings­terminalene Kollsnes og Sture i Øygarden og raffineriet på Mongstad.

Til tross for mangelfulle og til dels manglende AIS-data, som heller ikke er til å stole på, ser fartøyet ut til å ha beveget seg i området rundt de store rørledningene (38 tommer) som kalles Vest­prosess, og som fører kondensat fra Kollsnes og Sture til Mongstad. Det er selvsagt umulig for uten­forstående å bevise, men det er helt åpenbart at KNM «Otra» i denne perioden ville ha hatt mange muligheter til å sette ut amerikanske minedykkere med motoriserte sleder for frakt av utstyr og testing av for eksempel ladningenes feste­ordning til gassrør av denne typen.

Sjøforsvaret kaller KNM «Otra»s  seilinger i tiden 31.mai til 3. juni 2022 for ordinær øving, og stempler alt annet som konspirasjons­tenkning. Problemet er at området er perfekt for dykkere som trenger trening i å feste spreng­anordninger på rør, for eksempel kondensat­rørene til Mongstad fra Sture og Kollsnes.

Nær gassrørene

Det er meget vanskelig å bedømme KNM «Otra»s adferd ut fra åpne navigasjons­data, slik de produseres av AIS eller Kyst­verkets database. Instrumentene er ofte slått av eller gjør krumspring som kan tyde på bevisst eller ubevisst manipulering. Det kan likevel neppe være tvil om at mine­sveiperen i perioder opptrådte nær de sentrale gass­rørene ytterst i fjorden.

Rørledningene fra Kollsnes/Sture passerer her rett til høyre for KNM «Otra»s posisjon på en dybde som ikke ville ha vært noe problem for trimix-dykkerne fra Panama City.

For ordens skyld har Document spurt Equinor om de i mai 2022 hadde engasjert Forsvaret til en inspeksjon av gass­rørene til Vest­prosess, men de svarer kontant nei: «Dette må Forsvaret svare på.»

Fløy inn dekompresjons­kammer?

Det finnes et tilleggs­poeng som kunne ha gjort KNM «Otra» ubrukelig til formålet: Mine­sveiperen var ikke utstyrt med et trykkammer, noe som ville ha gjort dykkernes situasjon ekstremt risikabel – og medført at fartøyet lå stille på samme sted i lange perioder ad gangen mens dykkerne dekomprimerte under vann.

Seymour Hershs kilder sier imidlertid at det ble fløyet inn et ekstra dekompresjons­kammer – nettopp for å imøtekomme dette problemet. Igjen kan vi stå overfor en absolutt tilfeldighet, men omstendighetene ville at et norsk lastefly av typen C-130 fløy over Atlanteren cirka 25. mai. Det landet først i Jackson­ville, Florida, men fortsatte siden til en flyplass i nærheten av oljebyen Baton Rouge i Lousiana, som ligger like langt fra Panama City som Jacksonville.

Det kan bety at minedykkerne med alle sine puste­flasker og sitt dekompresjons­kammer fløy til Oslo med Luft­forsvarets fraktfly, som landet på Gardermoen 27. mai – mer enn tidsnok til å rekke KNM «Otra»s avgang fra Haakonsvern den 31. mai 2022. Eller det kan være at olje­selskapene i Louisiana hadde et kammer på lager som passet til formålet.

Alle tilsynelatende tilfeldigheter har en forklaring. Det er nå opp til Sjøforsvaret og etter­retnings­tjenesten å dokumentere at KNM «Otra» ikke gav USA hjelp til spesial­operasjonen i Østersjøen i tidsrommet fra mars til juni 2022.

Kjøp Alf R. Jacobsens sensasjonelle «Stalins svøpe: KGB, AP og kommunismens medløpere» her!

Kjøp Paul Grøtvedts bok her!