Statsminister Jonas Gahr Støre ble møtt av Fosen-demonstranter etter et besøk ved Svalbard folkehøgskole i Longyearbyen den 2. mars 2023. Foto: Ole Berg-Rusten / NTB.

Norske miljøorganisasjoner tok aldri noen forbehold mot klimasaken, hvor en populistisk og globalt orientert «miljøkamp» fikk førsteprioritet over det trauste og tradisjonelle norske naturvernet. De tok heller aldri noen forbehold mot den påståtte løsningen: en eksplosjon av vindtubiner og solpaneler eid av private kapitalkrefter, gjennom ekstrem bruk av naturressurser og naturområder. Nå er denne lettvinte tanketomheten i ferd med å bite tilbake for alvor.

På overflaten ser Fosen-saken ut til å handle om samenes lovfestede rettigheter som urfolk, bekreftet av dommen i Høyesterett i 2021. Men Fosen-saken har langt mer dramatiske ringvirkninger som hverken miljøorganisasjonene, politikere eller elitens klimafrelste medier ønsker å snakke om:

Hva er ringvirkningene av Fosen-saken?

• Den avslører at regjeringen i praksis har blitt lobbyister og ansatte for vindbaroner og private kapitalkrefter som er fullstendig fraværende for den opphetede debatten. De har nemlig Støre og hans ministre til å gjøre jobben for seg. Fordi klima. Tenk å drive business og å få slik drahjelp gratis! Eller er det «incentiver» involvert»?

• Den viser at byggingen av vindkraftverk i Norge har vært preget av snarveier, hastverk og tvilsomme konsesjonsprosesser. Noe som understrekes av at byggingen av vindturbinene ble erklært som «samfunnskritisk funksjon» under covid-nedstegningen, mens det ble forbudt å protestere. Det var også en gavepakke som kom gratis. Eller var det «incentiver» involvert der også?

• Den viser at norske miljøorganisasjoner har skutt seg selv i foten ved å støtte «klimatiltaket» vindkraft helt ukritisk gjennom to tiår. De gigantiske industriområdene som kalles «vindparker» er åpenbart en trussel mot norsk natur, uansett om de står på land eller hav. Eneste argument er at «vi må oppfylle våre klimaforpliktelser». Men det må vi naturligvis ikke, og det kommer heller ikke til å skje. Klimahysteriet ødela all debatt og tankevirksomhet i miljøorganisasjonene.

• Den viser at klimapolitikere og deres lydige medier ignorerer enorme protester mot vindkraft fra et stort flertall av vanlige borgere – men når samene protesterer, tar både media, ministere og Greta det på alvor. Det viser at ymse kategorier av norske borgere har forskjellig verdi, og dét bidrar hverken til tillit eller fellesskap.

• Den viser at det norske rettsvesenet fortsatt er uavhengig av makt og myndigheter, og det er i hvert fall et veldig positivt signal i en ellers alarmerende utvikling.

Det handler ikke om samer, men om milliarder, makt og prestisje

Naturvernforbundet og samiske initiativtakere insisterer på at Fosen-saken er en protest for samers rettigheter og ikke en protest mot vindkraft. Det de gjøre, ellers vil denne internasjonalt omtalte protestaksjonen plutselig bli en kamp mot det viktigste «klimatiltaket» av alle, nemlig vindkraft, og dét kan ikke tillates. Dét blir for vondt, vanskelig og pinlig:

Både Naturvernforbundet, WWF, Natur og Ungdom, Framtiden i våre hender, Bellona, Klimavalgalliansen, Skaperverk og bærekraft, og sikkert også Fuck for Forest, har varmt omfavnet «klimatiltaket» vindkraft.

Det samme har partiene på venstresiden gjort: omfavnet en internasjonal tungindustri eid av kyniske kapitalister i skatteparadiser, med profitt som hovedmål. Det eneste hederlige unntaket er Norges Miljøvernforbund, som har vært imot vindkraft hele tiden. Uten vindturbiner blir det ikke noe «grønt skifte», og da kommer klimadommedag. Ikke tenk, bare si ja.

Myndighetene, ministre og regjeringen på sin side gir naturlivis blaffen i samer og noen få redde reinsdyr. Å ignorere saken i 500 dager fungerte ikke, så nå later også politikerne og deres mikrofonstativ-medier som om dette handler om urfolks rettigheter. Dét må de, for den politiske katastrofen ligger latent som en dominokjede:

Hvis samene vinner og monstermøllene rives, kan Fosen-saken brukes som et våpen av alle vindkraftmotstandere og klimaskeptikere til å stoppe Støres prestisjeprosjekter «grønn energiomstilling» og «grønt industriløft» – for det finnes jo alltid en rettighet som er krenket eller en utrydningstruet bille som må reddes. I naturskjønne Norge har slikt større kraft enn både «joik og krutt».

Fosen-saken kan få klimaboblen til å sprekke

Hvis Fosen-saken får sette en juridisk presendens for at vidkraft er naturfiendtlig og et overgrep, risikerer den politiske EU-eliten i Norge at den enorme «klima-bobleøkonomien» de har bygget opp, kollapser. Det vil den gjøre uansett, men helst ikke før de selv har sikret sin tilbaketrekning til et liv i luksus og styreverv. Denne sumpen passer på både hverandre og sine interessenter:

Gjennom endeløse offentlige subsidier og hemningsløst samrøre av offentlige og private interesser har norske klimapolitikere finanseriert en gigantisk bukett av klima-ponzisvindler i form av vindkraft, solkraft, batterier, hydrogen, karbonlagring, energomstilling og hurramegrundt. De innførte til og med Lov om Klimamål i 2017, som gjør det forbudt for offentlig ansatte å være kritiske til eller bremse svindelen. Å lese Document.no eller mine bøker er med andre ord en forbrytelse.

Det er ubestridelig at samtlige «klimatiltak» som skal innføres, er drevet og eid av private kapitalkrefter som både Solberg og Støre har vært både drivkraft, garantister og investorer for gjennom offentlige skattepenger i «risikoavlastning» – for noe som angivelig skal være så selvfølgelig og fremtidig at det er risikofritt. Tygg på den!

Vinnerne er de private klimaparasittene

Klimaloven, klimamålene, bærekraftmaset, energiomstillingen og «grønt industriløft» redder ikke klimaet, for det er ikke mulig. Det er faktisk en antivitenskapelig og meningsløs floskel. I stedet er de politiske drivere for en enda større offenlig pengestrøm til private klimaprofitører. Disse klimaparasittene får nemlig aldri nok, og de har ingen hemninger:

Når Luxembourg-baserte Freyr Battery truer med å utsette byggingen av batterifabrikken Giga Arctic i Mo i Rana fordi de kan høste mer subsidier i USA, er det ren utpressing: Gi oss enda mer subsidier i Norge, ellers gir vi f…, og dere politikere blir sittende igjen med skylden og skammen.

Hvem er det egentlig som styrer og bestemmer i Norge da? Det er dét spørsmålet både Støre og miljøorganisasjonene ikke vil ha opp i offentligheten. For da blir naiviteten og inkompetansen så åpenbar.

 

Kjøp «Usikker vitenskap» av Steven E. Koonin som papirbok her og som ebok her!

 

Kjøp «Et varslet energisjokk» her!

 

 

Vi i Document ønsker å legge til rette for en interessant og høvisk debatt om sakene våre. Vennligst les våre retningslinjer for debattskikk før du deltar.