Hanan Abdelrahman (42) er høyskolelektor, prisbelønt matematikklærer, forfatter og frilufts entusiast.

Hun er også en innbitt forkjemper for hijab-bruk i Norge.

– Det er et dypt personlig valg. Det er noe som er mellom meg og min skaper, sier hun til Klassekampen.

For Abdelrahman har hijaben aldri vært et problem. Hun har møtt mye forståelse og varme fra nordmenn.

Hun var imidlertid med på en hijab debatt i Litteraturhuset i Oslo. Da ble hun forbannet. På spørsmål om hvorfor, svarer hun:

– Det velkjente fenomenet: Menn som forteller deg hva du skal gjøre, hvordan du skal kle deg. Det er respektløst! Jeg opplevde det som en hersketeknikk. Hvorfor skal ikke jeg få lov til å støtte mine medsøstre i Iran? Jeg er mot tvang, jeg er mot at barn skal bruke hijab. Jeg er mot veldig mye, egentlig, men når jeg som er en voksen kvinne helt selvstendig bestemmer meg for å bruke et religiøst hodeplagg, så skal jeg få lov til å gjøre det.

Nylig meldte hun seg inn i Arbeiderpartiet og står på valglista til bydel Søndre Nordstrand i Oslo. For henne handler kampen for kvinners rett til å velge hijab om at «alle skal med».

– Vi har store utfordringer. Vi sliter fortsatt etter pandemien. Vi har klimakrise og energikrise. Hvordan folk velger å kle seg, må være underordnet. Det vi må fokusere på, er å inkludere alle mennesker. Vi må aktivisere folk, ikke segregere. Vi har ingen å miste, verken med eller uten hijab, mener Abdelrahman.

En Frp-er mente solidariteten hennes med kvinnene i Iran ikke var noe verdt, fordi hun bruker hijab. Det fikk henne til å stramme hijaben enda mer.

Hun får støtte av Nilofar Nori som er student og nestleder i Kirkens Nødhjelps ungdomsorganisasjon Changemaker.

– Jeg bestemte meg for å stå opp for meg selv og mine rettigheter. Det ble inngangen min til politikken, sier Nori.

Da hun var 18 år, ble hun SVs ordførerkandidat i Hadsel.

Mer opptatt av kvinners rettigheter i Afghanistan enn av å beskytte norske kvinner mot afghanere i Norge

Nori har kviet seg mot å delta i demonstrasjoner for kvinner i Iran her i Norge.

– Jeg har vist min støtte til iranske kvinner på sosiale medier, men jeg har ikke vært aktivt til stede på markeringene. Det er fordi jeg har vært redd for reaksjoner på at jeg bruker hijab, sier hun.

Da hun søkte sin første sommerjobb som resepsjonist på hjemstedet Melbu i Vesterålen, fikk hun beskjed om at hun var ansatt, hvis hun tok av seg hijaben.

– Det var en reality check, og så gikk jeg ut og gråt hele veien hjem, sier Nori.

Hun forteller også om den gangen da hun var femten år og klassen var på vei til Oslo med fly da hun ble bedt om å kle av seg hijaben i sikkerhetskontrollen på Evenes flyplass.

– Det var så flaut og ydmykende å måtte gjøre det foran hele klassen. Jeg var helt knust, sier Nori.

Hun sendte et brev til Avinor hvor hun spurte hun om det var lov å sjekke hijaben på den måten.

Brevet ble plukket opp av en journalist, og saken gikk viralt.

Frps Per-Willy Amundsen kastet seg på debatten, og skrev på Facebook: «Dersom denne muslimen føler seg trakassert, kan hun like gjerne reise til sitt opprinnelsesland og leve ut sin ‘frihet’ der.»

Nori skrev så et leserinnlegg der hun kritiserte medienes presentasjon av saken.

Hun har hele tiden vært anonym inntil nå.

– Ja. Nå kan du bare skrive at det er meg. Det går bra, avslutter Nori.


Kjøp e-boken av Kent Andersen her!

 

Kjøp «Mesteren og Margarita» her!

 

Kjøp Susanne Wiesingers bok «Kulturkamp i klasserommet» her!  Du kan også kjøpe e-boken her.

 

Kjøp Jean Raspails roman «De helliges leir» her!  Du kan også kjøpe den som e-bok e-bok.

 

Kjøp «Usikker vitenskap» av Steven E. Koonin som papirbok her og som ebok her!

 

Vi i Document ønsker å legge til rette for en interessant og høvisk debatt om sakene våre. Vennligst les våre retningslinjer for debattskikk før du deltar.