Den som hører politikerne snakke om Ukraina, hører én versjon, ett narrativ, og journalistene gjør ikke noe forsøk på å utfordre dem. En slik ensporethet midt i en krig er farlig. Spørsmålene står i kø, og de blir ikke stilt.

Kina har nå lagt frem en fredsplan. Men EU og Nato insisterer på å tolke den på sine premisser, slik de hele tiden har gjort med Russland. Dermed blir Russland uforståelig. Nå er det Kinas tur. Stoltenberg er avventende til Kinas fredsplan, har NTB som tittel. Men han er ikke det. Han er avvisende.

Beijing mangler troverdighet som fredsmegler, påpekte Stoltenberg på en pressekonferanse i Tallinn fredag formiddag.

– Kina har ikke særlig mye troverdighet, ettersom de ikke har klart å fordømme den ulovlige invasjonen av Ukraina, sa han til pressen.

Er det Nato som skal bestemme hvem som er troverdig som fredsmekler? Det å avskrive en supermakt som Kina før planen er diskutert, fordi Kina ikke har gjort som EU og Nato vil, er utslag av et overmot som forbløffer. Har all enigheten mellom EU og Nato gått til hodet på lederne?

Kina sitter med gode kort. De kan spidde Vesten på deres egen lanse.

Vesten vil ikke en gang innrømme at de fører stedfortrederkrig i Ukraina. At de er deltakere i krigen. De forbeholder seg retten til å definere sin egen rolle og forlanger at andre skal respektere denne definisjonen. I diplomatiet kalles dette for diktat.

Her blottlegger Vesten sin flanke.

Talsmann for Kinas UD svarte kontant da Tony Blinken sendte varselskudd om at Kina burde revurdere planene om å levere våpen til Russland: – Og det sier dere som har levert våpen til Ukraina i ett år og stadig trapper opp?

Før han slo fast et annet punkt: – Dere skal ikke definere hva Kina kan og ikke kan.

Det er krigens ubønnhørlige logikk: Det dere gjør, kan vi også gjøre. Vesten fører en stedfortrederkrig, men vil ikke innrømme det.

Det som gjør denne innstillingen farlig, er at vestlige ledere på rekke og rad valfarter til Kyiv og sier: Vi står ved deres side så lenge det trengs, så lenge det trengs for å vinne.

Vesten har skrevet ut en blankosjekk til Ukraina, politisk og økonomisk. De har lagt sin skjebne i Kyivs hender.

Ingen normal ansvarlig politisk leder gjør dét. Det er som å gå det ukjente i møte. En krig er per definisjon alltid det ukjente, men her har vestlige ledere sørget for å eskalere risikoen i n’te potens.

Det er ikke vanskelig å se at pilene peker mot atomkrig.

Russland har ikke klart å levere det de trodde. Russland viste seg langt svakere enn Vesten trodde. Krigen har kjørt seg fast for russerne, og store leveranser av nye, mer offensive våpen er på vei til Ukraina. I denne situasjonen velger Kina å gå ut og signalisere at de vil hjelpe Russland.

Det er et strategisk valg: Kina sier at de ikke vil la Russland tape.

Da har Vesten alternativet: Forhandlinger eller en eskalering som kan føre til atomkrig.

Men Natos generalsekretær sier at Kina ikke er en verdig fredsmekler.

 

Kjøp «Mesteren og Margarita» her!

Vi i Document ønsker å legge til rette for en interessant og høvisk debatt om sakene våre. Vennligst les våre retningslinjer for debattskikk før du deltar.