Protester i Paris, lørdag 21. januar 2023. Foto: AP Photo/Lewis Joly

I Frankrike pågår en enorm folkelig mobilisering mot regjeringens foreslåtte pensjonsreform. Hundretusener er lørdag ventet å delta i nye protestmarsjer.

Denne lørdagen er den fjerde dagen det protesteres mot president Emmanuel Macrons omfattende pensjonsreform, eller pensjonsinnstramning.

Regjeringen ønsker blant annet å heve pensjonsalderen fra 62 til 64 år, noe som får folk over hele landet til å rase.

NTB-AP-Reuters melder om saken.

Nå forsøker fagbevegelsen å trappe opp presset for å få president Emmanuel Macron til å snu.

– Jeg venter mange mennesker. Vi trenger å bli svært mange, sier Laurent Berger, som leder landets største fagorganisasjon CFDT.

Det er planlagt til sammen 250 demonstrasjoner i ulike deler av landet. Fagbevegelsen har gjennomført tre politiske streiker siden begynnelsen av året.

Nasjonalforsamlingen innledet debatten om pensjonsreformen i forrige uke, og den er ventet å pågå i flere uker.

Frankrikes økonomi er hardt presset, blant annet som følge av massiv innvandring og integreringsproblemer. Frankrike er blant de land i Europa som har størst problemer og kostnader knyttet til dette.

Ca. 10 prosent av landets befolkning består av første- og andregenerasjons innvandrere. En høy andel av disse kommer fra Nord-Afrika og andre land i Afrika, hvilket har sammenheng med Frankrikes fortid som kolonimakt i disse delene av verden.

Innvandringen fra regioner i Afrika har pågått i store deler av 1900-tallet. Den samlede andelen innvandrere i Frankrike er derfor betydelig høyere, om man teller lenger tilbake enn andregenerasjon.

Integrering i det franske samfunn har vært så som så. Deler av storbyer som Marseille, Paris og Lyon har i dag preg av å være nærmest afrikanske områder.

De senere år er også Frankrikes økonomi tynget av energiproblemer som følge av såkalt grønt skifte. Det bidrar ytterligere til at politikerne mener det må kuttes i offentlige kostnader til blant annet det som lenge har vært en generøs og dyr pensjonsordning.

Franskmenn har generelt en større tilbøyelighet til å ta til gatene i storstilte protester mot myndighetene, enn det man ser eksempelvis her i Skandinavia.

Document har også tidligere i år omtalt protestbølgen:

Frankrike lammet av streik og demonstrasjoner: Velferdsstaten i knestående

Vi i Document ønsker å legge til rette for en interessant og høvisk debatt om sakene våre. Vennligst les våre retningslinjer for debattskikk før du deltar.