Foreleser i moderne europeisk historie ved Queen’s University i Belfast, Alexander Titov, dro tilbake til St. Petersburg i Russland ett år etter at folk i Russland trodde en krig med Ukraina ikke kom til å skje.

Mye har skjedd siden den gang, og Titov ville dra tilbake for å se hvordan krig og sanksjoner hadde innvirket på hverdagslivet i byen.

«Den første overraskelsen var hvor normalt livet var. Til tross for alle medieoppslag om dårlige forhold og lav moral blant russere, fungerte alt akkurat som før», skriver Titov i The Conversation.

Foreleseren kunne ikke se at infrastruktur og økonomi hadde forandret seg i det hele tatt.

«Innenlandsk bankvirksomhet foregår i raskt tempo, lønn og pensjoner blir betalt i tide, e-handel var i full aktivitet, og butikkene var fylt med mat og forbruksvarer. I St. Petersburg slet i hvert fall jeg med å merke noen endring i dagliglivet sammenlignet med januar 2021», skriver Titov.

Det eneste han fant som hadde blitt dyrere og vanskeligere å få ta i, var deler til bilparken. Men også der var det funnet en løsning, og nye deler er underveis.

Det meste av forbrukerorienterte tilbud er til stede. Det er ingen mangel, selv ikke på vestlige varer som whisky. Butikkhyllene er fulle.

Russere kan også fortsatt reise til mange land, inkludert Tyrkia, Egypt eller Gulf-statene.

Ifølge Titov har forretningsfolk, spesielt de i import- og eksportsektoren, klagd over vanskeligheter i forsyningskjeden. Men etter noen måneder med kaos har bedriftene funnet nye fraktruter via tredjeland som Tyrkia eller Kasakhstan.

Russere i kø for å dra på ferie til Thailand

«Det generelle inntrykket jeg fikk gjennom samtaler med folk i ulike bransjer, var at deres hovedfokus er å tilpasse seg den nye normalen. Mange ting vil være mindre effektivt og dyrere, men den russiske økonomien vil ikke kollapse. Hvis dette er en krise for Russland – som det er –, er det ingenting sammenlignet med den uroen som var på begynnelsen av 1990-tallet, da staten, samfunnet og økonomien kollapset samtidig», skriver Titov.

En annen ting som overrasket foreleseren, var hvor lite fokus det er på krigen.

«Riktignok er det litt om det på tv og i aviser, men folk snakker lite og ingenting om krigen i Ukraina», skriver Titov.

Han kunne heller ikke finne at støtten til Putin hadde forandret seg blant folk. Titov skriver at de som hatet Putin, fortsatt gjør det, eller også har forlatt landet, mens de som støttet ham, fremdeles gjør det. Han så lite og ingenting til protester i befolkningen.

«Ingen jeg snakket med var glad for at krigen startet, men de hadde et viktig forbehold: Å angre på krigen betyr ikke at de vil avslutte den for enhver pris. Noen sa at en ting verre enn å føre en krig, var å tape en krig», skriver Titov.

Han avslutter med å si at den største forskjellen han merket, var mangelen på vestlig representasjon. Det gjelder både faglig og akademisk, og Titov mener dette nok blir enda mer synlig etter hvert.

Foreleseren avslutter med et lite spark til vestlige medier som ukritisk publiserer saker som motstandere av Putin har skrevet.

«Viktige som de er, kommentarer fra anti-Putin-aktivister i eksil eller dem som er igjen i Russland og fortsatt er aktive på sosiale medier, vil ikke hjelpe, ettersom de er marginalisert hjemme og mister kontakten med russisk virkelighet mens de er i utlandet. Faktum er at det ikke er noen erstatning for å se ting for deg selv. Jeg opplevde min siste tur til Russland som stressende – men jeg er glad jeg gjennomførte den.»

 

Kjøp e-boken av Kent Andersen her!

 

Kjøp «Mesteren og Margarita» her!

 

Kjøp Susanne Wiesingers bok «Kulturkamp i klasserommet» her!

 

Kjøp Jean Raspails roman «De helliges leir» her!



 

 

 

Vi i Document ønsker å legge til rette for en interessant og høvisk debatt om sakene som vi skriver om. Vennligst les våre retningslinjer for debattskikk før du deltar.