Engelsk har uttrykket commons, norsk har allmenningen. Det allmenne ivaretas av allmuen, commons. Allmuen består av common man, det alminnelige menneske.

Engelsk har enda et utfyllende begrep: common sense. Den alminnelige fornuft. Den fornuften alminnelige mennesker må ha for å overleve. Den de har opparbeidet seg gjennom generasjoner.

Det engelske parliament kalles bare Commons.

Det er ikke bare ordene som er like og har samme rot. Vi har samme historie. (Hvis det ikke var for Harald Hardråde, ville den vært enda likere. Han og Tostig Godwinson, jarl av Northumbria, angrep England og ble drept av kong Harold II ved Stamford Bridge i 1066. Denne kraftanstrengelsen gjorde at de ikke klarte å forsvare seg mot Vilhelm Erobreren tre uker senere. Den engelske overklassen og krigerklassen ble kraftig desimert. Det er alltid de modigste som faller.)

Historien blir mer relevant når eliten ser seg tjent med å gjennomdrive forandringer i et rasende tempo som tar pusten fra allmuen.

De gamle begrepene kommer til heder og verdighet: Vi må forstå vår egen rolle som allmue for å vite hvem vi er og hvem vi står overfor.

Det ligger stor styrke i allmuen, i å være et alminnelig menneske. Vi vet hvem vi skal være på vakt mot. Nordmenn har alltid vært skeptiske til folk med titler, posisjoner og store ord. Hva har de funnet på nå?

I dag fikk jeg spørsmål om hvor Stad ligger, dette navnet som går igjen i værmeldingene.

Meteorologisk institutt har til enhver tid spesialvarsel med refraksjonsdiagram for farvannet utenfor Stad på internett.

BarentsWatch har bølgevarsel for farleden rundt Stad.

Stedsnavnet går langt tilbake.

Midt på Stad ligger Dragseidet. Navnet kommer av at vikingene brukte å dra båtene fra Leikanger på nordsiden til Drage på sørsiden. Dette var den enkleste og korteste veien over halvøya for å unngå det vanskelige havstykket utenfor. Navnet Drage er nevnt i skriftlige kilder fra 1338.^[1]

På Dragseidet ble fire fylker kristnet i 997. Det er satt opp et minnesmerke over dette øverst på eidet. Dragseidspelet blir spilt her om sommeren nesten årlig og omhandler kristningen.

I dag er det krefter som vil bruke stedet til sitt eget formål:

Værforholdene gjør at Stadlandet er et aktuelt og attraktivt område for utbygging av vindmøllepark, men det er også interessant for ornitologer. Myndighetene har foreløpig ikke gjort noen endeling avveining av de kryssende nærings- og miljøinteressene i området.

Dette er de samme kreftene som har døpt om landsdelen til Vestland og tittelen fylkesmann til statsforvalter.

Det er et angrep på norsk historie, på allmenningen og allmuen.

Roy Brown het en engelskmann. Han fikk Trykkefrihedsselskabets pris i 2006, og jeg hørte ham snakke om common man og common sense. Hvilken heder til den norrøne kulturen. Common sense springer ut av nødvendigheten av å kunne bedømme noe riktig. Av å kunne navigere.

Det er dét dagens ledere mangler, og nå har de fullstendig kuttet kontakten til allmuen.

Document har påtatt seg oppgaven med å være talsmann for common sense og det vanlige alminnelige menneske, likesom det tidligere het «en alminnelig kirke».

700–800 år er ikke så lenge. Det ruller fortsatt i våre årer. Vi vil beskytte vår historie. Vi har ikke tenkt å skaffe oss en ny, uansett hvor mye de presser på.

I dette ligger det at vi hver eneste dag må treffe et valg. Skal jeg forsvare den jeg er i sinn og skinn, eller skal jeg tute med ulvene?

Du må velge.