Denne oppsiktsvekkende uttalelsen kommer fra førsteamanuensis Anine Kierulf.

Hun sammenligner et innlegg imam Noor Ahmad Noor skrev på Facebook-profilen sin, hvor han oppfordret til drap av jøder, og komiker Atle Antonsens ytringer overfor poeten Sumaya Jirde Ali.

Imamen skrev følgende:

«Hitler etterlot noen jøder slik at verden kunne se hvor ond denne nasjonen er. Og hvorfor det er nødvendig å drepe dem».

Antonsen sa blant annet til Jirde Ali:

«Du er for mørkhudet til å være her».

Anmeldelsen mot Antonsen ble henlagt etter bevisets stilling av Oslo statsadvokatembeter.

7. desember starter rettssaken mot imam Noor Ahmad Noor som holder til i Drammen.

– Det er vanskelig for meg å si hva som ligger bak de konkrete bevisvurderingene her, sier Anine Kierulf, som er førsteamanuensis ved institutt for offentlig rett ved Universitetet i Oslo.

Men på generelt grunnlag mener hun at Stortinget bør se på hatparagrafen på nytt.

– Dette er fordi tanken var ikke egentlig at hatparagrafen skulle beskytte enkeltindivider mot følelsen av å bli krenket, men å ramme offentlige ytringer som kan påvirke andre i samfunnet til å hate minoriteter, sier hun.

Når jurister vurderer slike saker, må de se på to ting, forklarer Kierulf:

  • Det ene er om ytringen er grov nok, siden det bare er «kvalifiserte krenkelser» som rammes.
  • Det andre er om den som sa noe fælt måtte forstå at det ville bli oppfattet som en forhånelse.

Kierulf mener at anmeldelsen mot Antonsen muligens burde ha ført til en rettssak.

– Hvis for eksempel den episoden med Antonsen og Jirde Ali hadde utspilt seg mellom bare de to alene, så hadde saken klart falt utenfor den samme paragrafen. Men her var det vitner til stede og det skjedde i offentlighet, så må påtalemyndigheten vurdere de to andre kriteriene: om han måtte forstå at han ble oppfattet forhånende, og om det som ble sagt var grovt nok, forklarer hun.

Juristen mener imamens uttalelser «ligger nærmere» hva rasismeparagrafen var ment for.

– Uten å ha vurdert saken med imamen konkret, ligger den typen ytringer nærmere hva paragrafen var ment å ramme i utgangspunktet. Fordi den sentrale tanken bak straffeloven § 185 var opprinnelig å ramme ytringer som skaper hat i samfunnet mot minoriteter, eksempelvis ved løpesedler, appeller og så videre, forklarer hun.

Hun forteller videre at ulike varianter av hatefulle eller plagsomme ytringer mot minoriteter er saker som har gått under radaren i mange år, og at det ikke finnes gode nok retningslinjer for hvordan juristene bør håndtere disse sakene.

Hun legger til at det er få jurister i Norge som jobber med denne problematikken, og sier at det positive med oppmerksomheten er at flere av dem nå grubler over dette. Det kan forhåpentligvis skape større forståelse, fremholder Kierulf.

 

Hvis du bare skal kjøpe én bok før jul, så la det bli «Mesteren og Margarita».


Kjøp julegavene fra Document!

Vi i Document ønsker å legge til rette for en interessant og høvisk debatt om sakene som vi skriver om. Vennligst les våre retningslinjer for debattskikk før du deltar.