Den norske regjeringen opptrer på en måte som har klare likhetspunkter med orkesteret om bord på passasjer­skipet «Titanic».

Verdens den gang største passasjer­skip (i 1912) var konstruert slik at det ikke kunne synke. Men dét gjorde det likevel, etter å ha kollidert med et isfjell ved Newfoundland. Etter sammenstøtet fortsatte orkesteret om bord å spille, helt til musikerne forsvant i dypet sammen med skipet. Det ble gjort for å berolige passasjerene ut fra tankegangen at så lenge orkesteret spiller, vil alt gå bra.

Gahr Støre-regjeringen opptrer på samme måte. Regjerings­partienes oppslutning er falt så sterkt at regjeringen står i fare for å havarere. Likevel fortsetter den å spille den samme plata, som stadig færre tror på.

Regjeringens havari­-nærmende posisjon er selvforskyldt. Det er regjeringens egen politikk som har ført den ut av kurs – slik at den nå kolliderer med et isfjell med 75 prosent av velgerne. Oktober-gjennomsnittet for menings­målingene ga Arbeider­partiet og Senter­partiet en samlet oppslutning på 25,5 prosent, mot 40 prosent ved valget i fjor.

Men regjeringen nekter å gi slipp på den politikken som ruinerer folkets tillit. Det pussige er at knapt noen i det største regjerings­partiet tar offentlig til orde for å justere kursen. Si oss: Er det ikke lenger noen hjemme i Ap?

I Senterpartiet ulmer det derimot så sterkt at fortvilte opprørere gir offentlig uttrykk for sine frustrasjoner. I Vinje har partiet rent flertall med 14 av 25 kommune­styre­representanter. Vinje er en av landets største kraft­kommuner, hvor du nesten overalt kan se de natur­inngrepene som kraft­utbyggingen medførte.

Regjeringen foreslår å inndra milliarder av kraft­kommunenes ramme­tilskudd. Det vil årlig gi Vinje kommune 100 millioner kroner mindre å rutte med. Det er takken for å ha stilt natur­ressurser til stor­samfunnets rådighet! Vinje er en tungdrevet kommune med et areal som er større enn Vestfold fylke. Regjeringens grep vil få uhorvelige følger for kommunens evne til å yte tjenester og dekke folks behov.

Hele Sp-gruppen i kommune­styret har signert et avis­innlegg hvor misnøyen får utløp: «Mange av oss kjenner ikkje partiet att og vurderer alvorleg å forlate det. Dette er vanskeleg, men det går ei grense». Mange andre steder reagerer Sp-folk tilsvarende.

Forslaget om gigantisk inndragning av distrikts­skapte verdier er ikke mindre dramatisk for Arbeider­partiet. Utspillet om ekstra­ordinær havbruks­beskatning har skapt fortvilelse i kyst-Ap. Investeringer for titalls milliarder kroner er satt på vent. Partiets førvalg­løfter om ny fiskeri­politikk fordamper. I de hørings­notater som er utsendt fra regjeringen, er det lite som tyder på omfordeling av torske­kvotene. Det skal fortsatt være slik at fryse­trålere fra Vestlandet kan forsyne seg på Finnmarks­kysten og sende fangsten til foredling i Kina. Så får heller kystsamfunn i Nord-Troms og Finnmark seile sin egen sjø.

Regjeringens forslag i kraft- og havbruks­sektoren er en gigantisk sentralisering. Verdier som skapes i distriktene, settes over styr i Oslo. Dette er Erna Solberg i reprise.

Når Lula da Silva vant valget i Brasil, skal nye norske milliarder strøs ned over jungelen i Amazonas. Det skjer mens køene av nordmenn vokser hos Frelsesarmeen. Regjeringen lar landsmenn i stikken til fordel for innbilte klima­problemer. Dette er det som i Skriften kalles «å gi steiner for brød».

Støre & co. er impregnert mot å ta til seg følgene av egen politikk. Regjerings­skuten forsetter på feil kurs mot velger­forlis, mens skips­orkesteret spiller beroligende toner.

Kjøp «Et varslet energisjokk» her!

Kjøp «Den døende borgeren» av Victor Davis Hanson!