Skyhøye kostnader fører til at en rekke britiske puber må stenges i vinter. Årsaken er den massive inflasjonen som følge av covid-nedstengninger, pengetrykking og det grønne skiftet. Britisk kultur ofres for moderne galskap.

The Times rapporterer om den kritiske situasjonen.

Stella Coulthurst har brukt et tiår på å bygge pub- og hotellvirksomheten sin i nærheten av der Downton Abbey ble spilt inn, men skyhøye kostnader betyr at hun slutter seg til en voksende liste over puber som er tvunget til å «dvale» for å overleve vinteren.

De økende prisene på oppvarming, kraft og mat har fått eiere til å si opp ansatte og stenge dørene i håp om at ting skal bedre seg til våren.

Til tross for en viss grad av støtte fra myndighetene, må bedrifter regne med en økning i kostnadene på 300 prosent. Dette vil trolig føre til massive antall konkurser i løpet av vinteren, da energiprisene forventes å stige enda mer.

– Regjeringen vil begrense strømprisen, men bare til det dobbelte. En regning i vinter som er dobbelt så høy som nå betyr at jeg rett og slett ikke har marginene til å absorbere det som under noen omstendigheter ville bli sett på som en enorm prisøkning, sier Stella Coulthurst til The Times.

Puber har vært en del av britisk kultur siden 1200-tallet. Pub er en forkortelse for «public house». Det har tradisjonelt omtrent fungert som stua for sosiale briter.

Selv har jeg blant annet besøkt puben Ye Olde Trip to Jerusalem i Nottingham, som hevder å ha eksistert siden Richard Coeur de Lion (Løvehjerte) ble født i 1189. Richard var som kjent en viktig aktør i det andre korstoget. Det er skrevet dikt om hans konfrontasjoner med den kurdiske Saladin.

He got fighting the moment he landed,
And though Saracen lads did their best,
He cut off their heads in such numbers,
That the hatmakers lodged a protest.

The Sultan, whose name were Saladin,
Thought he’d best try this business to stem,
So he rode up to Richard and told him
He mustn’t do that there to them.

Said Richard: «Oh! Who’s going to stop me?»
Said Saladin: «I will-and quick!»
So the King poked his sword at the Sultan,
Who, in turn, swiped his skimpter at Dick.

They fought all that day without ceasing;
They fought till at last they both saw
That each was a match for the other,
So they chucked it and called it a draw.

Nottingham er også området som Robin Hood-historien bruker som bakgrunn. Hvilke voksne mennesker glemmer vel sheriffen av Nottingham og Sherwood-skogen?

Ye Olde Fighting Cocks i Hertfordshire hevder å ha vært i drift helt siden år 793. Men de må motvillig innrømme at den nåværende bygningen ble oppført så sent som i løpet av det ellevte århundre.

I Storbritannia er puber et sosialt møtested. For en del år siden var jeg på Anfield for å se Liverpool spille mot Southamptom, den gangen Egil Østenstad spilte for bortelaget. Min kone, som er fra Stavanger, jublet høyt da tidligere Viking-spiller Østenstad scoret mål, til min store fortvilelse. Absolutt alle rundt oss hadde en rød drakt. Det gikk heldigvis bra.

Etter kampen fikk vi den ikke særlig geniale ideen at vi skulle ta en øl på en lokal pub, i stedet for å stå i kø for offentlig transport. Vi så et lokale, som lå i kjelleren på en boligblokk, og spaserte modig inn.

Det var en ren katastrofe. Gulvet var fylt av glasskår, og unger løp barbeinte rundt mens blodet sprutet. I et sekund fryktet jeg faktisk for våre liv. Men vi kunne ikke snu, det ville markert vår avsky.

Vi forsøkte å bestille en øl i baren, men ble omringet av Liverpool-supportere som var for fattige til å gå på kamp, men som la merke til drakten jeg var iført. De spurte hvor vi var fra, og var helt fascinerte over at det gikk an å reise fra Norge til Liverpool for å se kamp.

Så spanderte en av de elendig whisky på oss, selv min kone (som ikke er spesielt glad i dårlig whisky) turde ikke si nei. Det endte med en kjempekveld. Vi fikk adresser og løfte om gratis overnatting hvis vi kom tilbake. Han som spanderte whisky fortalte oss at hans egen sønn var blitt skutt og drept ved bardisken i denne puben.

Uansett: Vi ble ønsket velkommen, og behandlet med respekt. Og her snakker vi om den virkelige bunnen av en av de verste byene i England. Et minne for livet.

Et annet år var vi på fjelltur på Isle of Skye, og misset dagens eneste buss. Det var et par mil å gå tilbake til Portree, hvor vi bodde. Vi var allerede slitne. Så vi haiket. Den første bilen som kom stoppet, det var en minibuss full av medlemmer av en eller annen obskur kristen menighet. De sang salmer hele veien, de smilte og var svært hyggelige.

Senere samme kveld, etter middag, dro min kone og meg på den lokale puben. Der satt den samme gjengen og koste seg med britisk ale. Vi fikk en uforglemmelig herlig kveld.

Storbritannia har i mange år opplevd at puber forsvinner. Mye på grunn av massemigrasjonen. Muslimer har ikke pubkultur. Puber blir forvandlet til utsalg av vannpiper eller moskeer. Dessuten drikker briter mindre enn tidligere, noe som selvsagt er positivt i seg selv, men som har sosiale konsekvenser når lokalpuben må stenge ned.

Under covid-hysteriet ble pubene stengt ned av myndighetene.

Spørsmålet er: Finnes det noe Storbritannia uten puber? Vel, jeg tviler. Akkurat som at et Tyskland hvor alle Bierstube har blitt forvandlet til moskeer ikke lenger er et Tyskland.

Innvandringen var en trussel. Nedstengningene på grunn av Covid-19 ødela pubenes økonomi. Klimahysteriet blir dødsdommen. Snart er vel øl også forbudt, siden det faktisk inneholder CO2.

Vi får glede oss til fremtiden, en vidunderlig verden hvor vi spiser larver og innsekter, sykler på jobb hvis vi fortsatt har en jobb, og må trøste oss med en slurk av svært kostbart vann. Mens vi fryser halvt ihjel på grunn av at vindturbinene ikke fungerer.

Les også:

Puber og restauranter stenges i Storbritannia

8 Oldest Pubs in England

Kjøp billetter til Document-møtet i Ulsteinvik her!


Kjøp «Et varslet energisjokk» her!


Vi i Document ønsker å legge til rette for en interessant og høvisk debatt om sakene våre. Vennligst les våre retningslinjer for debattskikk før du deltar.