Torsdag ventes det at Norges bank vil heve styringsrenta med enda 0,5 prosentpoeng for tredje gang på rad. Flere økonomer advarer mot lavere boligpriser, høyere arbeidsledighet og resesjon.

– Vi spår ikke noe krakk i boligmarkedet nå, men vi tror på et prisfall på 3,0 prosent neste år, og et par prosent i 2024. Det er en større nedgang enn hva vi har anslått hittil, hvor vi har snakket om et moderat fall på kanskje én prosent, sier sjeføkonom i Handelsbanken, Marius Gonsholt Hov.

I rapporten skriver banken at viljen blant sentralbankene til å sette opp renten og «knuse inflasjonen virker nå urokkelig». En myk landing der sentralbanken får bukt med inflasjonen, uten å sende norsk økonomi inn i en resesjon, avskrives som en mulighet.

– Norsk økonomi vil være preget av resesjon, men ikke noen dyp resesjon, sier Hov. (E24)

– Årelating

Både nasjonalt og internasjonalt advares det mot konsekvensene av de stadige renteøkningene.

– Det minner meg om det man pleide å gjøre i middelalderen: årelating, sier den nobelprisvinnende økonomen Joseph Stiglitz.

– Når de tappet ut blodet, endte det vanligvis med at pasienten ikke klarte seg, med mindre det skjedde et mirakel. Dermed tappet de ut enda mer blod, og pasienten ble sykere og sykere. Jeg er redd for at sentralbanker skal gjøre det samme nå, sier Stiglitz. (NTB)

Tirsdag sjokkhevet Sverige styringsrenten med et prosentpoeng, og onsdag forventes det – delvis fryktes – at den amerikanske sentralbanken Federal Reserve vil gjøre det samme.

Sjeføkonom i SR Bank, Kyrre Knudsen, mener Sentralbanken bør gjøre som helseministeren under koronaen: forklare alvoret i stuasjonen mye bedre.

– Det er på tide at Norges Banks pressekonferanser har likhetstrekk med Bent Høies pressekonferanser under pandemien. Mens Høie snakket enkelt og klart, er rentemøtene nokså utilgjengelige for mange, både bedrifter og vanlige folk, sier Knudsen, og føyer til at selv økonomer må spisse ørene for å forstå hva banken mener.

– Vi står overfor den største renteoppgangen i moderne norsk historie, folk har aldri hatt så mye gjeld før, og vi er helt i verdensbunnen når det kommer til hvor mange som har fastrente, sier Knudsen til E24.

– For ensidig opptatt av inflasjon

To ledere ved Statistisk sentralbyrå (SSB) mener Norges Bank er for opptatt av inflasjon og ikke tilstrekkelig opptatt av sysselsetting når renten settes.

Forskningsleder Thomas von Brasch og seksjonsleder Pål Sletten, som jobber med henholdsvis makroøkonomi og nasjonalregnskap, etterlyser i et innlegg i Aftenposten en klargjøring av Norges Banks mål med rentesettingen.

De mener bankens prioriteringer i «beste fall fremstår som ensidig», altså at Norges Bank legger for stor vekt på målet om 2 prosent prisvekst over tid, og sier det kan gå på bekostning av målet om høy sysselsetting.

– Hvis du ser på pengepolitikken, så har Norges Bank flere mål. Avveiningen mellom dem er vanskelig. Da må man se på hvordan lovgiver omtaler dette, sier Sletten til avisen om bakgrunnen for innlegget.

LOs sjeføkonom Roger Bjørnstad tok nylig til orde for at finansministeren kaller inn sentralbanksjef Ida Wolden Bache for å klargjøre tolkningen av sentralbankens mandat. Han er redd bankens tolkning av oppdraget og av økonomien kan føre til for høy rente, slik at det blir flere arbeidsledige.

Professor Steinar Holden har også bedt banken droppe flere av de ventede renteøkningene.

Handelsbanken sikker på hard landing i ny rapport (E24)

Sjeføkonom etterlyser «corona-pressekonferanser» om renten (E24)

Les også:

Sverige: Riksbanken sjokkhever renten – rammer husholdningene hardt


Kjøp «Et varslet energisjokk» her!

Vi i Document ønsker å legge til rette for en interessant og høvisk debatt om sakene som vi skriver om. Vennligst les våre retningslinjer for debattskikk før du deltar.