Tsjekkias industri- og handelsminister Jozef Sikela snakker med Polen miljøminister Anna Moskwa under en møte mellom EUs energiministre i Brussel den 9. september 2022. Foto: Olivier Matthys / AP / NTB.
EU-landene er enige om at de ønsker et pristak på gass etter krisemøtet fredag, men har ikke tatt stilling til om det skal gjelde all gass eller kun russisk.
Flere EU-land tok i forkant av krisemøtet fredag til orde for å sette et generelt pristak på gass til Europa, i motsetning til forslaget fra EU-kommisjonen om å sette et pristak kun på russisk gass.
Blant dem var Danmarks energiminister Dan Jørgensen og Belgias statsminister Alexander De Croo.
Norge er for tiden den største leverandøren av gass til Europa.
– Jeg er innstilt på at vi kan se på hva vi kan gjøre med prisene også der (utover gass fra Russland, journ.anm.), sa Jørgensen på vei inn til møtet fredag.
Konklusjonen er at EU-landene ber EU-kommisjonen om å innføre et pristak, men uten å gå nærmere inn på detaljer om hvordan dette skal utformes.
– Ingen enkel diskusjon
Tsjekkias næringsminister Jozef Sikela sa på en pressekonferanse fredag ettermiddag at dette er et av de vanskeligste spørsmålene som må avklares.
Han ser fram til «raske og robuste løsninger», skriver TT.
– Vi må jobbe sammen med kommisjonen for å finne en løsning. Det var ingen enkel diskusjon og definitivt ikke den siste, men vi fant en klar retning for hva som må gjøres, sa Sikela.
I et oppsummerende notat fra ministermøtet skriver det tsjekkiske formannskapet at et pristak på gass må bidra til å begrense effekten høye gasspriser har på strømprisene. Videre står det at ministrene vurderte ulike løsninger for pristak på gass fra spesifikke områder, men at «mer arbeid trengs».
Sverige: – God idé
Den svenske energiministeren Khashayar Farmanbar mener gasspristak er en god idé.
– Et generelt pristak på gass kan naturligvis bidra til at gassprisen i større grad frikobles fra strømprisen, men det må utformes sånn at man kan håndtere for eksempel norske eller asiatiske leveranser, sier Farmanbar til NTB etter krisemøtet.
Han påpeker at Russland kun står for 9 prosent av Europas gassimport og at et pristak på russisk gass dermed vil ha ganske liten effekt på markedet.
– Vi får se hva kommisjonen foreslår, om det er å sette samme prisnivå eller om man finner en løsning med ulike prisnivå. Men det virker som det er bred støtte for at man ikke bare retter seg mot russisk gass, men har en mer generell løsning, som med den iberiske modellen, sier han.
Den iberiske modellen betyr i denne sammenheng å sette et pristak på gass brukt i produksjonen av elektrisitet ved gasskraftverk, slik Spania og Portugal har gjort.
Støre: – Uklart
Statsminister Jonnas Gahr Støre (Ap) vil ikke si om pristak på gass er veien å gå før han har hørt mer om hva som menes med dette.
– Det er veldig uklart hva de ønsker med det vedtaket, for det finnes ikke noe klart format på hva det skal handle om, sier Støre til NTB.
– Norge har sagt at vi, som Europas viktigste leverandør av gass, er tjent stabilitet i markedene, at ikke vanlige europeere rammes og at industri stenges ned. Det er dårlig for Norge. Vi ønsker stabilitet og stabile priser. Hvorvidt pristak er veien å gå, vil ikke jeg kommentere før vi har sett nærmere på hva som menes, fortsetter statsministeren.
Inntektstak og strømsparing
EU-ministrene har også samlet seg om en rekke andre anbefalinger til EU-kommisjonen. Flere av disse er i tråd med strakstiltakene EU-kommisjonens president Ursula von der Leyen foreslo tidligere denne uken for å takle energikrisen.
Blant annet gir ministrene tommel opp til forslaget om å sette et inntektstak for selskaper som produserer strøm med lave kostnader, samt en ordning som sørger for at kraftprodusenter kan håndtere uroen i markedene.
Energiministrene er dessuten enige i at strømforbruket må kuttes, men spesifiserer ikke hvor mye eller hvordan.
EU-landenes anbefaling sendes nå videre til EU-kommisjonen, som i løpet av neste uke skal utarbeide endelige forslag til energikrisetiltak.
Kjøp «Et varslet energisjokk» her!
