Den britisk-pakistanske forfatteren Mohsin Hamids siste bok, The Last White Man, handler om en verden der hvite mennesker ikke lenger eksisterer. Handlingen er en spin-off av Franz Kafkas The Metamorphosis, der hovedpersonen våkner opp og oppdager at han har blitt forvandlet til en bille. I Hamids bok våkner i stedet den hvite hovedpersonen Anders og har blitt en svart mann. Leseren må da følge med på hvilke konsekvenser det får for ham i en verden som til å begynne med er rasistisk og fordømmende, men hvor alle hvite til slutt blir til svarte, opp til det punktet hvor ingen hvit person eksisterer lenger.

Hamid mener at boken er basert på hans egne erfaringer etter 11. september, da han som en farget muslimsk mann i USA plutselig begynte å bli sett annerledes på, selv om han selv ikke hadde forandret seg.

Under et intervju i Sky News sier Hamid at hensikten med boken er å få leseren til å stille spørsmål ved rasisme, ved å tenke på hva som ville skje hvis alle menneskene i verden ble farget – noe programlederen kalte «et interessant konsept». Hamid er selv overbevist om at en hvit person forandrer seg ved å bli farget.

– Først vil Anders tro at ingenting har skjedd, eller at det ikke spiller noen rolle og at han er samme person som før. Men han oppdager at selv om han er den samme personen, er han det ikke. Hvordan du blir sett på av andre påvirker hvordan du handler og han begynner å handle annerledes, sier Mohsin Hamid.

Forvandlingen av hvite til fargede endrer ikke bare individene, men hele samfunnet. Handlingen i boken beskriver utviklingen fra et voldelig, rasistisk samfunn til et samfunn dominert av ro og fellesskap. Under transformasjonsprosessen hvor hvite blir fargede, protesterer «bleke, militante gjenger» i gatene, men når flertallet er farget, roer protestene seg.

Fra et konservativt synspunkt har novellen blitt kalt «liberal pornography», men anmelderen Alex Preston mener i The Guardian at boken er «overbevisende lesbar og merkelig musikalsk, en slags folklore for fremtidige generasjoner» og avslutter sin anmeldelse slik:

«Hamid avslutter denne merkelige, vakre allegoriske historien på en håpefull måte, med at Anders føler at kanskje ’noe nytt ble født’. Vi innser hvor langt han har kommet siden det omskrevne, deprimerte livet han levde som en hvit mann, og vårt perspektiv, som hans, har blitt dramatisk endret av den ekstraordinære kraften i denne visjonen om en verden uten rasemessige fordommer.»

Dermed oppstår denne verden uten rasemessige fordommer først når den siste hvite mannen blir utryddet fra jordens overflate, noe som ikke anses som et problem – verken av forfatteren eller av mange anmeldere. En verden uten hvite blir tvert imot fremstilt som en bedre verden, og å utrydde rasisme ved å utrydde hvite mennesker beskrives av forfatteren som et fullt mulig og også ønskelig fremtidsscenario.

– Er du nostalgisk begynner du å føre en politikk som sier «la oss gå tilbake til slik det var», men «slik det var» var sjelden bra. For å unngå det må du stille spørsmålet «hvordan kan det være», «hvordan vil vi at det skal være» og «hvordan kommer vi dit»? Romanen prøver å gjøre det. Den prøver å stille spørsmålet om hvilke andre måter vi kan leve på, hvordan det kan være. En «raseapokalypse» hvor alle blir brune, sier Hamid og fortsetter:

– Kanskje den apokalypsen ikke er en apokalypse, men begynnelsen på noe bedre.

Om forfatteren: Mohsin Hamid ble født i Lahore, Pakistan i 1971, men gjennom hele livet har han pendlet mellom å bo i USA og i Pakistan, og han har studert både ved Harvard og Princeton. Siden 2001 har Hamid og hans familie bodd i USA, Pakistan og England, og han er både pakistansk og britisk statsborger. The Last White Man er Mohsin Hamids femte bok, utgitt av Hamish Hamilton.



Vi i Document ønsker å legge til rette for en interessant og høvisk debatt om sakene som vi skriver om. Vennligst les våre retningslinjer for debattskikk før du deltar.