Et dokument som nylig er funnet i KGB-arkivet i St. Petersburg, viser at det fryktede sovjetiske sikkerhetspolitiet mottok forhåndsvarsel om norske bibelsmugleres ankomst. Kjente SV-lederes rabiate angrep på Misjon bak Jernteppet med Berge Furre i spissen, og deres samtidige servile dyrking av Øst-Europas tyrannier, gjør det umulig å kvitte seg med mistanken: var det venstresidens frivillige og til dels betalte medløpere som sladret til KGBs offiserer i Oslo?

Dramatisk tur

I det ytre lignet folkevognbussen med Oslo-skilt en smart innredet campingbil. For de to sjåførene Johan og Kåre, som begge var pinsevenner i slutten av 20-årene, var den noe langt mer: et våpen i den pågående og dødsens alvorlige ideologiske striden med det ateistiske Sovjetunionen. I hulrom i karosseriet var flere hundre bibler og annen forbudt religiøs litteratur gjemt, pent innpakket og oversatt til russisk.

SIVILT MOT: Pinsepredikanten Hans Myrvold drev i årtier en omfattende smugling av bibler og religiøs litteratur inn i Sovjetunionen, spesielt til områdene rundt Kiev i Ukraina der organisasjonen «Kristne av den evangeliske tro» var i hurtig vekst – til tross for systematisk terror og forfølgelse fra sovjetmyndighetenes side. Foto: Privat.

Predikant med sivilt mot

Mannen som hadde konstruert bilen og organisert smuglertrafikken, var den kjente pinsepredikanten Hans Myrvold, som sto sentralt i Filadelfia-menighetens arbeid på Oslo østkant og i misjonsarbeidet bak Jernteppet.

«Det aller første var å finne ut hvordan vi skulle få gitt sovjetrusserne bibler,» skrev han i memoarverket «Svartelistet». «De hadde gitt meg klar beskjed om at Guds ord var viktigere å få enn noe annet.»

I 1970-årene visste alle smuglere at folkevognbussen var spesielt egnet til hemmelige fraktoppgaver – enten det gjaldt sigarkasser i Andorra, whiskyflasker i Norden eller forbudt litteratur i Sovjetunionens mange republikker.

«Vi fant ut mange metoder for å få bibler inn i Sovjetunionen,» skrev Myrvold, som var en mann med praktisk sans og stort sivilt mot. «For eksempel bygget vi om en Volkswagen varevogn til bobil med sengeplasser, kjøkken og fullt utstyr til campingliv. Det som ikke var synlig, var at bilen også hadde mange hulrom med plass til 7–800 bibler.»

Full overvåking

Folkevognbussen var blitt brukt til mange «campingturer» inn i Østblokken med forskjellige sjåfører og passasjerer, og hadde i midten av juni 1977 startet i Oslo, transittert gjennom Sverige, Danmark, Vest-Tyskland, Østerrike og Ungarn og krysset grensen til Ukraina ved tollstedet Chop.

«For ikke å vekke for stor oppmerksomhet ved grensen, vekslet vi alltid på veiene vi kjørte,» skrev Myrvold.

Det verken Myrvold eller de to sjåførene visste, var at KGB i Ukraina med titusener av ansatte offiserer, agenter og angivere for lengst var blitt informert om folkevognbussens ankomst.

«To norske turister som ifølge meldinger fra Senteret er mistenkt for å tilhøre en fiendtlig religiøs organisasjon, ankom Ukrainas territorium den 24. juni i år,» het det i en rapport en uke senere fra KGB-sjef Vitalij Fedortsjuk i Kiev til det ukrainske kommunistpartiets generalsekretær, Volodomyr Scherbitzkij. «Under tollinspeksjon ved kontrollposten Chop ble det ikke funnet materiale som er forbudt å importere til Sovjetunionen. Under kjøreturen Ushorod – Kiev – Vinnitsa – Kiev ble omfattende kontraspionasje-tiltak derfor iverksatt med sikte på å avsløre og stoppe mulig fiendtlig aktivitet fra de reisendes side.»

FRYTINNGYTENDE: To av sovjetkommunismens mest skrekkinngytende skikkelser ble holdt informert om de norske bibelsmuglernes reise til Kiev, det ukrainske kommunistpartiets leder fra 1972 til 1989, Volodomyr Scherbitzkij (t.v.), og Ukraina KGBs sjef fra 1970 til 1982, general Vitalij Fedortsjuk (t.h.), som i en periode også var medlem av Politbyrået, sjef for hele KGB og sovjetisk innenriksminister til han i 1986 ble fjernet av Gorbatsjov. Begge er historisk beryktet for terror og brutal undertrykking av all opposisjon og forfølgelse av dissidenter, iberegnet kristne menigheter, som ble betraktet som en trussel mot sovjet-ateismen. Foto: Wikipedia.

Forhåndsvarslet – av hvem?

Rapporten til partiseketær Scherbitzkij er interessant av mange grunner – kanskje først og fremst fordi Myrvolds folkevognbuss var blitt forhåndsvarslet av Senteret, som var det ordinære dekknavnet på KGBs hovedkvarter i Moskva.

RAPPORTEN viser at KGB var forhåndsvarslet om bibelsmuglernes ankomst.

Senteret kunne naturligvis ha fått informasjon om bibelsmuglingen fra mange kilder, men sannsynligheten taler for at den enten kom direkte fra KGBs stasjon i Oslo, eller i alle fall var blitt dobbeltsjekket av organisasjonens politiske spesialister som jobbet under stasjonssjefen, den listige Vadim Makarov, som siden avanserte til general og overtok Fedortsjuks stilling i Ukraina.

Vinteren 1977 var KGBs stjerneagent Arne Treholt for en kort stund blitt lagt på is som en følge av Gunvor Haaviks arrestasjon og føringsoffiseren, Gennadij Titovs utvisning. Men Titovs arvtaker Makarov ble ikke arbeidsløs. Han hadde et kobbel av kandidater å arbeide med på Arbeiderpartiets venstrefløy, iberegnet nøkkelpersonene Reiulf Steen (AP-formann, kodenavn Dudin), Thorbjørn Jagland (AUF-formann, kodenavn Jurij) og Thorbjørn Berntsen (formann i Oslo AP, kodenavn Rodionov).

Et annet kobbel hadde fulgt Finn Gustavsen, Knut Løsfsnes, Sigurd Mortensen og en rekke andre opposisjonelle over i partikonstruksjonen som fra 1975 ble kalt SV, og som året etter fikk Berge Furre som formann. Allerede i tiden som student hadde Furre leflet for det avskyelige og brutale kommunistdiktaturet i Øst-Tyskland, et svermeri som i 1970-årene ble overført til tyrannen Ceaușescu og det like avskyelige totalitære regimet i Romania.

HELTEMOT: Den rumenske pastoren Richard Wurmbrand ble første gang fengslet og dømt i 1948, og tilbragte blant annet tre år i isolasjon i et fangehull som lå fire meter under jorden. Da han ble løslatt under et amnesti i 1964, samlet eksil-rumenere i Oslo, organisasjonen Hebrew Christian Alliance og Den norske Israelmisjonen inn 50 000 kroner, som var nok til å kjøpe Wurmbrand, hans hustru og sønn et fripass ut av landet. Hans forkynnelse og beretning om forfølgelsene av kristne i kommuniststatene førte til at Misjon bak Jernteppet ble etablert. At teologen Berge Furre og en rekke andre kirkeledere i 1970-årene angrep den heltemodige rumenske evangelisten kan fremstå som uforståelig. Parallellen til dagens demonisering av Israel og forherligelse av islam er åpenbar. Foto: Wikimedia Commons.

Furres rabiate angrep

Påfallende nok hadde Furre i Aftenposten sommeren og høsten 1976 offentligjort en rekke rabiate angrep på den rumenske dissidenten og presten Richard Wurmbrand, som hadde overlevd 14 år med tortur og isolasjon i det sosialistiske paradisets fangehull. Terroren og mishandlingen hadde naturlig nok preget Wurmbrand, som i Vesten etter løslatelsen opptrådte som en kompromissløs kritiker av alle former for marxistisk ideologi, også den som Chiles president Salvador Allende representerte. I SVs mytologi var Allende et ikon på linje med Castro, Ceaușescu, Tito og andre revolusjonære statsledere i Amerika, Afrika og Asia. Skjellsordene haglet derfor mot predikanten med «blodige hender» og organisasjonen han hadde inspirert, Misjon bak Jernteppet.

I flokkdyrets hjemland ble Wurmbrand raskt fordømt av innflytelsesrike kirkeledere som biskopene Kaare Støylen og Johannes Smemo, som nektet dissidenten å tale i Oslo domkirke. Gunnar Stålsett, generalsekretær i Det norske bibelselskap, hevdet uten å rødme at bibelsmugling kunne skade de kristnes stilling i kommunistiske land.

HOS TYRANNEN: Berge Furre på besøk hos Nicolae Ceaușescu i 1978. Et underdanig, nesten salig smil preger ansiktet, noe som kan tyde å at fotografiet er tatt under SV-lederens flere timer lange samtale på den rumenske despotens veranda. Pastor Wurmbrand og Misjon bak Jernteppet sto øverst på Ceaușescus og hans blodige etterretningstjeneste Securitates hatliste. Om det var Furres voldsomme angrep på den tidligere samvittighetsfangen som skaffet ham adgang til kommunismens aller helligste, og siden en rekke gratis ferieturer til Svartehavet for mange SV-topper, er ukjent, men alle kan jo tenke sitt. Foto: Romanian Communism Online Photo Collection.

«Vi skal ødelegge deg»

«Wurmbrand fikk en klar advarsel da han forlot Bucuresti,» skrev en av hans fremste forsvarere, Aftenpostens uredde journalist Bjørn Brøymer. «Du kan preke kristendom så meget du vil. Men hvis du sier ett eneste ord om det som er skjedd med deg her i Romania, vil vi enten ødelegge deg moralsk ved å sette ut rykter om deg, eller vi vil bortføre deg eller ta deg av dage. Presten lot seg ikke skremme. De rumenske myndigheter satte alt inn på å gjennomføre sine trusler. De klarte da også å bidra med sitt til å sverte presten, som i vest ble møtt med skepsis og kulde.»

Alt dette var selvsagt kjent for Hans Myrvold da han i 1977 nok en gang sendte den ombygde folkevognbussen over Jernteppet til ateismens mørke fastland – som Wurmbrand oppfordret til. Ønsket fra de forfulgte kristne kontaktene, Bibelens misjonsbud og sjåførenes sivile mot var kort sagt sterkere enn frykten for KGB, Stasi og Securitate, og kritikken fra deres medløpere i Norge.

KONFIDENSIELL KONTAKT: Det fantes klare grunner til at Berge Furre var blitt opphøyet til konfidensiell kontakt i KGBs nettverk – og det gjaldt selvsagt ikke bare hans i ettertid ubegripelige offentlige omfavnelse av noen av historiens mest avskyelige regimer. Avhopperen Oleg Gordievsky (navnet sladdet av PST) arbeidet i skandinavisk avdeling ved Senteret i Moskva fra 1978, og kjente til Furres påvirkningsrolle – men ikke detaljene. Om han «hjalp» østblokkagentene med opplysninger om Misjon bak Jernteppet eller andre ideelle organisasjoner som kommunistene fryktet, er ukjent og vil neppe noensinne la seg bevise – om ikke SV selv finner ut at det er på tide å rydde partiets mørkeloft. Av de andre som er nevnt, bearbeidet Khalesov en annen SV-topp, redaktør Jan Otto Hauge, som regelmessig mottok penger fra sovjetiske KGB-offiserer (noe også en annen SV’er med jobb i NRK gjorde). Zjizjin førte Treholt i New York, mens Lopatin deltok i kultiveringen av Einar Førde. Faksimile av internt POT-notat.

Skygget og arrestert

Det gikk som det måtte gå. KGB i Ukraina hadde flere tusen ansatte og informanter med undertrykking av dissidenter og opposisjonelle som hovedoppdrag.

Etter ankomst til campingplassen i Kiev søndag 26. juni 1977, ble Johan og Kåre skygget til en leilighet, som ble bebodd av den 50-årige fotpleieren Nadezhda. Hun var troende baptist, hadde søkt om utreisetillatelse til Sveits og deltok i bønn og religiøse samtaler til klokken 01 om natten.

«På basis av de utførte operative tiltakene og en analyse av utlendingenes adferd, ble konklusjonen at det i bilen kunne finnes religiøs og annen skadelig litteratur, skjult i hemmelige hulrom,» het det i KGB-offiserenes oppstyltede språk. «For å hindre spredning av litteraturen i Kiev, ble overvåkingen av nordmennene styrket.»

Da nordmennene neste dag gjemte flere sekker med ukjent materiale i buskene på en avsidesliggende parkeringsplass, lå KGBs spanere på lur da to ukrainere forsiktig nærmet seg og begynte å overføre innholdet til bæreposer og bager.

ANGREP: Det er neppe grunn til å betvile at SV-leder Berge Furres perfide angrep på den rumenske dissidenten Richard Wurmbrand ga ham og andre SV-topper plass ved den rumenske tyrannens festbord både i Bucuresti og ved Svartehavet. Behandlingen av Wurmbrand og Misjon bak Jernteppet er et av den norske kirkes og venstresidens minst ærerike kapitler. Faksimile fra Aftenposten 23. august 1976 med Furres åpningssalve.

Til skrekk og advarsel

Aksjonslederen ga grønt lys, og ukrainerne og de to nordmennene ble arrestert.

«De konfiskerte sekkene inneholdt 361 bøker og pamfletter med religiøst innhold, 722 religiøse miniatyrer og postkort og 45 andre objekter (filmkassetter, magnetofoner, utstyr for montering og avmagnetisering av film, fotopapir, elektrolamper og en filmfremviser).»

Ukrainerne var 24 år gammel låsesmed og hans ett år eldre venn, laboranten Ludmilla, som begge var baptister. «De erkjente at de befant seg på plassen etter forhåndsavtale for å hente religiøst materiale til menigheten. Ellers nektet de å forklare seg under henvisning til sin kristne overbevisning.»

Bil, bøker og filmutstyr ble beslaglagt – til skrekk og advarsel for andre som innlot seg med fiendtlige, utenlandske organer. Om de tre arresterte ukrainerne havnet i fengsel, er ukjent. Johan og Kåre ble erklært persona non grata, utvist og hjulpet tilbake til Norge med ambassadens hjelp.

MURENS FALL: Murens fall og Sovjetunionens oppløsning i 1989-91 ledet til et nærmest euforisk oppsving i troen på en fremtid uten konflikter. Vesten hadde seiret, og markedsøkonomien og den kristne-liberale ideologien med tro på individets frihet og rettigheter ville snart bli omfavnet av hele verden. Slik gikk det ikke. I dag raser en blodig krig i Ukraina, og totalitære bevegelser som politisk islam og Kinas variant av kommunismen er på fremmarsj, mens Vesten sykner hen i nærmest uforståelige politiske konflikter, drevet av undergangsfantasier og massepsykose. Det totalitære er aldri mer enn en generasjon unna. Bildet viser Hans Myrvold (nr. 2 fra venstre) sammen med en ortodoks prest etter en felles gudstjeneste. Bibelsmuglingen var over, men de kristne verdiene var fortsatt under press. Foto: Privat.

* * *

Den som tror at menn av Myrvolds støpning tilhører fortiden, tar feil. Organisasjonen Open Doors, som forsvarer kristnes liv og rettigheter over hele kloden, påviser i sin siste statistikk at 360 millioner kristne blir forfulgt i en rekke land – med Afghanistan, Nord-Korea og Somalia øverst på listen.

Mens moskeer gror opp som paddehatter i alle europeiske land, ble mer enn 5100 kristne kirker og menighetshus brent eller ødelagt i fjor, og 6000 kristne myrdet.

I de arabiske statene, som i hundrevis av år har hatt vitale jødiske samfunn, er situasjonen spesielt ille. Algerie hadde i 1948 for eksempel 135.000 jøder i befolkningen. I dag er under 50 tilbake. Av Libyas 38.000 jøder er ingen igjen, og Yemens 63.000 jøder er redusert til under 50. Tar man alle arabiske stater under ett, er 850.000 jøder blitt til til ørsmå kolonier med totalt 3300 medlemmer, noe som betyr at den jødiske befolkningen i Nord-Afrika og Midtøsten i moderne tid nesten i sin helhet er forsvunnet.

Dette er tallene de som utformer norsk Midtøsten-politikk – glimrende beskrevet av dr. Michal Rachel Suissa i hennes ukentlige kronikk – bør tenke på og ta innover seg.

Dette er også tallene som de fanatiske tilhengerne av «et grønt skifte» i lynraskt tempo med den tilhørende woke-ideologien bør reflektere over. Med sine etter hvert kompromitterte raseteorier, uvitenskapelige svada om kjønn og identitet, ødeleggende multikulturalisme, hysteriske undergangsfilosofi, politiske ensretting og angrep på ytringsfriheten, vår sivilisasjons verdier og individets og den frie tankens ukrenkelighet med kansellering som straff, er forlengelsen krystallklar: et nytt totalitært samfunn. Det skjer bare 20 år etter at det forrige ble avsluttet, og det er omtrent like lenge som det var mellom de to verdenskrigene som la den frie verden i ruiner.

Hvis den nye rødgrønne totalitære ideologien vinner fram der sovjetkommunismen tapte, har vi glemt demokratiets utgangspunkt – slik det i 1967 elegant ble formulert av Ronald Reagan da han overtok som guvernør i California:

«Frihet er en skrøpelig ting, og den er aldri mer enn en generasjon unna utryddelsen. Frihet kan ikke arves. Den må kjempes for og konstant tas i forsvar av hver eneste generasjon – for den kommer bare én gang til et folk. Og det folk som i verdenshistorien har opplevd frihet og så mistet den, har aldri fått friheten tilbake.»

Kjøp Alf R. Jacobsens politiske bombe «Stalins svøpe: KGB, AP og kommunismens medløpere» her!

Kjøp «Et vaklende Europa» av Carl Schiøtz Wibye her!