De fleste tenåringsjenter i Afghanistan har ikke satt sine bein i et klasserom siden Taliban kom til makten, men noen trosser de nye makthaverne og holder skole i hemmelighet.
Nylig samlet flere titalls jenter i ungdomsskolealder seg til undervisning på en uformell skole et sted i Kabul. Sodaba Nazhand og søsteren underviser i engelsk, forskning og matte til jenter som skulle vært i videregående skole.
– Da Taliban vile ta retten til utdanning fra kvinner, ville jeg utfordre deres beslutning med å utdanne disse jentene, sier Sodaba Nazhand til nyhetsbyrået Associated Press.
Det har vokst fram mange undergrunnsskoler som den søstrene Nazhand driver i Kabul etter Talibans maktovertakelse, der jenter ble nektet utdanning etter sjetteklasse. Taliban har riktignok tillatt kvinner å fortsette på universitetsutdanningen, men dette unntaket vil forsvinne ettersom jenter ikke får være elever på videregående skoler.
– Dette hullet kan ikke fylles opp, og situasjonen er bare trist og urovekkende, sier Sodaba Nazhand.
Redd Barna har intervjuet over 1.700 afghanske barn i alderen ni til 17 år i sju ulike provinser for å se på virkningene av skolenekten for jenter. Undersøkelsen ble gjennomført i mai i år.
Svarene fra de 1.700 barna viser at 45 prosent av jentene og 20 prosent av guttene ikke går på skole. Blant jentene viste 26 prosent tegn på depresjon, langt høyere enn de 16 prosent av guttene som viste det samme.
Sanksjonene i kjølvannet av Talibans maktovertakelse kastet nesten hele den afghanske befolkningen ut i fattigdom. Foreldre, lærere og eksperter sier alle at det er jentene og kvinnene som lider mest under de store krisene som rir landet.
Taliban har begrenset kvinners rett til å arbeide, oppmuntret dem til å være hjemme, krevd at de dekker til hele ansiktet utenom øynene, selv om kleskoden ikke nødvendigvis ble innført ved tvang.
Det internasjonale samfunnet har krevd at Afghanistan lar alle jenter få skolegang. USA og EU har planer om å lønne afghanske lærere direkte for å holde skolene åpne uten å gi pengestøtte til Taliban.
Spørsmålet om jenters rett til utdanning ser ut til å ha blitt et stridstema som Taliban vil gjøre opp på kammerset. Noen i Taliban vil at jentene skal tilbake på skolen. De har ingen religiøse innvendinger, og ser gjerne at det knyttes bånd til omverdenen. Den rurale delen av bevegelsen er sterkt imot at jenter skal gå på skolen. Det er disse landsbylederne, eldre og konservative som utgjør ryggraden i Taliban.
Da Taliban styrte Afghanistan for første gang på 1990-tallet, innførte de mye mer brutale forbud for kvinner enn i dag. Alle jenter ble stengt ute fra skolegang. Kvinner fikk ikke lov å arbeide, og de måtte bære en heldekkende burka hvis de oppholdt seg utendørs.
Etter at Taliban ble drevet fra makten i 2001, har en hel generasjon kvinner gått tilbake til skole og arbeid, spesielt i byene. Taliban må åpenbart ha tatt hensyn til dette da de for ett år siden erklærte at Afghanistan ikke skulle tilbake til det knallharde styresettet første gang de satt med makten.
Mange var optimistiske da den afghanske utdanningsministeren satte 23. mars i år som dato for gjenåpningen av skoler for jenter. Men rett før ble gjenåpningen brått stanset. Ifølge AP synes det som om Talibans ubestridte leder mulla Haibatullah ga etter for opposisjonen i egne rekker.
16 år gamle Shekiba Qaderi husker hvordan hun gikk til skolen den dagen og skulle begynne i 10. klasse. Sammen med spente klassekamerater gikk praten høyt og latteren satt løst.
– Helt til en lærer kom og sa at vi måtte gå hjem. Jentene begynte å gråte. Det var det verste øyeblikket i våre liv, sier Shekiba Qaderi.
Hun forsøker å undervise seg selv. Leser gjennom skolebøkene, romaner og historie. Hun studerer engelsk gjennom filmer og YouTube-videoer.
Verken Shekiba eller hennes yngre søster får lov til å gå på skole i dag. Men det kan begge brødrene deres. Hennes eldste søster studerer juss som privatist ved et universitet.
– Men det hjelper lite. De fleste professorene har forlatt landet, og vi står igjen med en mye dårligere utdanning. Selv om en ung kvinne skulle klare å ta universitetsutdannelse, hva skulle hun bruke den til? Taliban gir henne ikke lov til å arbeide, sier Shekibas far Mohammad Shah Qaderi.
Husk å støtte Document også i sommer:
Kjøp Hege Storhaugs bok «Islam. Den 11. landeplage» fra Document Forlag her!
Kjøp «Den islamske fascismen» av Hamed Abdel-Samad fra Document Forlag her.
Kjøp Douglas Murrays bok «Europas underlige død» fra Document Forlag her!
