Den vestlige sivilisasjon var preget av kristen tro helt fram til Opplysningstiden på 16–1700-tallet. Folk flest trodde at Gud hadde skapt universet, livet og mennesket. Det har alltid vært noen som har ment at naturen kunne forklare seg selv, men disse tenkere klarte ikke å få flertallet med seg.

Opplysningstiden førte til at Gud ble redusert. Den menneskelige fornuft ble satt i høysetet. Vi skulle og kunne bare mene og tro det som fornuften aksepterte. Dette førte til et deistisk syn og framvekst av naturalisme. Naturalismen mener at den viktigste årsaks mekanisme er tilfeldige reaksjoner mellom universets materie og energi. Disse reaksjoner forløper etter naturens lover.

Men siden naturlover ikke kan skape noe nytt, men kun beskriver det som allerede eksisterer, blir ren tilfeldighet den store skaperkraft i naturalismen. Gud avskrives, og det finnes ingen plan, mening eller hensikt i tilværelsen. Meningen med livet må vi selv tilføre.

I noen tusen år mente man at universet var evig og uforanderlig. For ca. 100 år siden kom imidlertid flere vitenskapsmenn til at universet hadde en begynnelse som Sir Fred Hoyle kalte The Big Bang, som senere har blitt betegnelsen for altets opprinnelse. I dag er det generelt akseptert at universet har en opprinnelse, og at det ikke har eksistert bestandig.

Før Big Bang eksisterte ingen ting, verken tid, rom, masse eller energi. Alt ble til i Big Bang.

En av logikkens lover sier at ingenting kan ikke skape noe som helst. Det er bare noe som kan skape noe. En annen lov sier at alt som har en begynnelse, krever en årsak til sin begynnelse. Da har vi kun to muligheter: Enten er vårt univers blitt til ved ren tilfeldighet, eller det er blitt skapt. Personlig makter jeg ikke å tro at vårt majestetiske univers har blitt til av seg selv. Jeg finner det langt mer rasjonelt å tro på en Skaper.

Vitenskapen har vist oss at universet er karakterisert ved en særdeles uttalt orden. Det fikk Einstein til å utbryte at det eneste som er uforståelig med universet, er at det er forståelig. Denne orden uttrykkes blant annet i det som har fått betegnelsen: Universets fininnstilling: En rekke naturkonstanter har akkurat den størrelse som er nødvendig for at universet kunne bli til, og at det har betingelser for liv. Det er noen og tjue slike naturkonstanter som må ha eksakt den verdi de har. Det minste avvik tolereres ikke, og ville gi dramatiske konsekvenser.

Ateisten Christopher Hitchens innså at denne fin-innstilling var et mektig bevis for Gud. Det går simpelthen ikke an å tro at fin-innstilligen kan ha blitt til på slump. For å nedtone denne fin-innstilling har naturalister innført «multivers». Det finnes ikke ett univers, men mange. Jeg tillater meg å se på multivers som naturalisters panikk som reaksjon på fin-innstillingen.

Det tredje som er spesielt med vårt univers er det finnes liv her, og så langt vi vet finnes liv bare på vår jord. Det i seg selv er verd en dypere refleksjon.

Da har vi kommet til livets opprinnelse. I vel 65 år har vitenskapen forsket for å skape liv i laboratoriet – uten å lykkes. Man har brukt noen milliarder dollar, og tusenvis av kloke mennesker har deltatt.

Jeg vil introdusere professor James Tour ved Rice University i USA. Han er en av verdens ledende forskere innen sitt felt. Han forskning har vist ham at ingen av livets byggesteiner- proteiner, lipider, karbohydrater, nukleinsyrer – kunne bli til av seg selv på den primitive ur-jord før liv fantes. Tour sier videre at selv om man hadde til disposisjon alle disse substanser, så er det ingen som ville makte å sette dem sammen på rett måte. Så livets opprinnelse er en uløst gåte, selv om vitenskapen ønsker å formidle et annet budskap.

Denne forskning har sitt utgangspunkt i et naturalistisk syn, og mener at liv er rent fysisk. Fysikk og kjemi mener man kan forklare livet, men liv er langt mer. Livet har en metafysisk dimensjon som Naturalismen avviser. Fysikk og kjemi kan aldri forklare kjærlighet, forelskelse, samvittighetsfullhet, omtanke … og mye mer.

I dag vet vi at livets opprinnelse forutsetter informasjon. Denne informasjon finnes i DNA. Død materie har ikke DNA. Så langt jeg forstår, makter ikke vitenskapen å forklare hvordan DNA kunne bli til. DNA består av nukleinsyrer og sukkeret deoksyribose – substanser som altså ikke kunne bli til av seg selv. Men det er et forhold til som vitenskapen ikke makter å forklare: Hvordan DNA kan inneholde all den informasjon som livet krever.

Du er kanskje ikke klar over at vi i hver celle i kroppen vår har en DNA streng på nesten 2 meter som inneholder 3,2 milliarder – jeg gjentar 3,2 milliarder – «DNA-bokstaver». For å få plass til en så lang streng i en ørliten cellekjerne, komprimeres DNA 40.000 ganger. I den foregående setningen måtte jeg sette bokstavene i korrekt rekkefølge for at setningen skulle være meningsfull. Jeg makter ikke å forstå at 3,2 milliarder bokstaver kan komme i rett rekkefølge som et resultat av blinde tilfeldige naturlige prosesser. Jeg personlig er overbevist om at det er det bare en intelligens som kan få til.

Biologisk informasjon utgjør et debattema. Naturalister må mene at slik informasjon må bli til av seg selv ved utvikling over lang tid. Dette er imidlertid uforenlig med vår viten. Vi vet nemlig at all slags informasjon, og spesielt detaljert og spesifikk informasjon, utelukkende kan komme fra en intelligent kilde.

I biologien møter vi mange «høna-eller-egget» problemstillinger. Hva kom først? Jeg skrev at proteiner ikke kan bli til av seg selv. Livets proteiner dannes i en liten struktur som heter ribosom. Det første protein i livet måtte altså dannes i ribosomet, men nå består ribosomet selv av 50 proteiner. Hvor i all verden kom så de fra?

Vi kan også reflektere over det faktum at ni måneder før vi ble født, besto vi av én enkelt celle som la grunnlag for livets utvikling via ikke milliarder, men milliarder på milliarder på milliarder av reaksjoner. Siden vi ble født friske og sunne uten sykdom og misdannelser må alle disse reaksjoner ha forløpt på rett måte. Livet styres av en rekke algoritmer. Algoritmene i våre datamaskiner er det eksperter som har laget. Hva så med livets algoritmer?

Etter å ha forsøkt å sette meg inn i naturvitenskap og de verdensbilder som bestemmer hvilket syn vi skal ha på vitenskap, har jeg kommet til at en todeling av vitenskapen kan gjøre det noe lettere å velge hva vi skal mene. Jeg deler naturvitenskap inn i HARD vitenskap som handler om død natur eller ikke-liv, slik som geologi, meteorologi, elektrisitet, magnetisme, astronomi osv. – og MYK vitenskap som er det samme som biologi. En stein eksisterer, men lever ikke. Naturalismen kan gi en god forklaring på HARD vitenskap, men strekker etter min mening ikke til for å forklare livet.

Jeg har her forsøkt å gi en begrunnelse for hvorfor jeg tror at både universet og livet er skapt, og at verken universet eller livet har kunnet bli til av seg selv.

 

 

Vi i Document ønsker å legge til rette for en interessant og høvisk debatt om sakene som vi skriver om. Vennligst les våre retningslinjer for debattskikk før du deltar.