Spillerne på det norske kvinnelandslaget trenger hjelp etter ydmykelsen mot England, slik de kan slå Østerrike fredag og gå videre i fotball-EM. I stedet for å øve på å dempe en ball, ringer man en psykolog.

Norge tapte kampen hele 8-0.

– Vi jobber tett med psykologer. Det er en naturlig del av virksomheten, ikke noe vi kaller inn nå. De finnes på tilbudssiden hele tiden, men det kan være de får litt mer å gjøre nå, sa landslagssjef Martin Sjögren under tirsdagens pressemøte.

Lagkaptein Maren Mjelde trengte også hjelp fra idrettspsykologen Britt Tajet-Foxell, som stilte opp for de norske over telefon. Hun spilte for øvrig med et kapteinsbind i Pride-farger, til tross for at Pride er over for lengst.

– Hun har vært viktig for meg i flere år. Hun var våken i natt, for å si det sånn. Det ble noen telefoner og gode ord. Hun er en veldig god person å ha, både for meg og mange av de andre jentene, sa Mjelde.

Spillerne støtter hverandre, skriver NTB. Det skulle bare mangle.

Jeg ville gi de norske jentene en sjanse, og satt meg ned foran skjermen i går kveld. Kampen startet med den patetiske knelingen, og jeg fikk lyst til å skru av med en gang.

De norske jentene startet bra, men etter 10-15 minutter raknet det fullstendig. England ledet 6-0 en halvtime senere, da logget jeg av.

Det verste var at England ikke var spesielt gode, det var Norge som var på et så ekstremt lavt nivå at jeg trolig aldri har sett noe dårligere.

Superstjernen Ada Hegerberg fikk lite å jobbe med, men da hun fikk en fire-fem gode pasninger klarte hun ikke å dempe ballen.

Pasningsspillet var en ren vits. Det virket som om jentene ikke forsto rom/tid/bevegelse. De bommet på ballen. Hvis noen gikk på løp kom pasningen der de hadde vært.

For ordens skyld: Jeg er ingen motstander av at jenter og kvinner spiller fotball, tvert imot. Da jeg vokste opp på 80-tallet på Skjetten, var det på jentelaget man fant de fleste av de kule, tøffe jentene.

Men når kvaliteten er på et slikt elendig nivå, av våre fremste fotballkvinner, så er det ikke psykolog man ringer etter.

Hva med å lære seg å slå en pasning som treffer en løpende spiller? Hva med å repetere hvorden man demper en ball? Eller hva med å fokusere på hvordan man organiserer seg i forsvar?

Jeg orket ikke skrive noe i går, de har det sikkert ikke så greit etter den totale, nesten historiske ydmykelsen.

Men når jeg ser i dag at de snakker med psykolog, i stedet for å ta tak i de strukturelle problemene i laget, og sine egne manglende ferdigheter, så klarte jeg ikke la være.

Og for Guds skyld: Slutt med den idiotiske knelinga.

Neste kamp gidder jeg ikke se. Og heldigvis: Snart starter Premier League.

Kjøp Paul Grøtvedts bok her!

Vi i Document ønsker å legge til rette for en interessant og høvisk debatt om sakene som vi skriver om. Vennligst les våre retningslinjer for debattskikk før du deltar.