Som Bodøværing er nåtiden smertefull. Men mitt lag Glimt startet strålende mot FC Twente i dagens kvalik-kamp i Europe League.

Allikevel sitter man med en ambivalent følelse. Avisa Nordland slutter å bruke X, på grunn av Elon Musks påståtte nazisme.

Var ikke dette samme medie som utnevnte Sumaya Jirde Ali som Årets Bodøværing? Nei, det var avisa Bodø.nu.

Det er tungt å være fotballinteressert, etter årevis med kneling for BLM og Pride. Men hva skal man gjøre? Jeg velger å heie på Glimt og Liverpool, uten å overse skandalene.

Glimt gikk rett i angrep, og skapte flere gode sjanser. Det er egentlig bare ett lag på banen, men effektiviteten var fraværende de første tyve minuttene. Jeg har en dårlig følelse, siden Glimt ikke pleier å holde tempoet oppe hele tiden i kampene i Europa.

Kommentatoren i Viaplay sier at Glimt fortjener å lede etter halvspilt 1. omgang. Men manglende evne til å utnytte sjansene er en del av spillet, og Glimt er skremmende ineffektive.

Fotball handler ikke om å levere eleganse på banen. Fotball er en (relativt fredelig) krig som avgjøres ved antall scoringer.

Så scorer Twente, selvsagt. Corner er mål, og en Glimt-spiller hjelper til. Selvmål klarer Glimt, det er motstanderens mål de til stadighet bommer på.

Dermed trenger gultrøyene to scoringer, og de forsøker, men mangler den siste presisjonen. Første omgang ender med 0-1.

Jeg begynner faktisk å kjede meg, og mister troen på mål for Glimt. Jeg benytter derfor anledningen til å beklage at jeg noen ganger har hevdet at Sturla Solhaugs stupheading var seiersmålet i cupfinalen mot Vard i 1975. For Arne Hansen scoret også i det 88. minutt.

Dette husket jeg ikke, noe som trolig skyldes min kjærlighet til hodespill og det faktum at jeg var 7 år gammel da jeg så kampen på Ullevaal for snart femti år siden! Men takk til leseren som gjorde meg oppmerksom på min majestetsfornærmelse!

Andre omgang

Glimt fortsetter etter pausen å levere fire-fem flotte prestasjoner, inntil de svikter totalt i det avgjørende øyeblikket. Det virker som de lider av noen mentale problemer. Hva skal et fotballag gjøre med glimrende backer (som Bjørkan), men ingen avsluttere?

Beklager Glimt, men dette er patetiske greier. Det er en oppskrift som skriker nederlag!

Men så skjer det noe etter 53 minutter. Bodø/Glimt blir tildelt straffespark etter at VAR oppdager en forseelse som dommeren overså!

Kasper Høegh gjør ingen feil, og selv pessimistene våkner i godstolen. Nå mangler det bare ett mål før mulige ekstraomganger!

Glimt fortsetter å imponere i banespillet, men svikter i det siste leddet. Til tider ser vi strålende prestasjoner, uten at dette omsettes til scoringer. Det ser ut som at angrepsrekka lider av en slags angst. En seier betyr vel rundt 20 millioner kroner i klubbkassa, så nervøsiteten er forståelig, men allikevel utilgivelig.

Antallet feilpasninger nærmer seg et hårreisende nivå. Håpet forsvinner som følge av elendige prestasjoner. FC Twente er ikke noe superlag, og burde være overkommelig for Glimt. Men da kan man ikke levere banale feil gang på gang!

Etter rundt 70 minutter er det Glimt-keeperen som virker å ikke forstå at vinden påvirker ballbanen. Heldigvis treffer ballen kun stolpen, men troen på seier forvitrer. Særlig siden de idiotiske feilpasningene kommer på repeat.

– Igjen en pasning som går til en spiller med feil farge på drakta. Overraskende mange reine tekniske feil, sier Lars tjernås fra kommentatorplass. (Beklager at jeg skrev Semb tidligere, men de er jo omtrent tvillinger).

Dette har vært en fryktelig rekke med dager for en Bødø-mann og Liverpool-tilhenger. Først avgjør Arsenal en elendig kamp i løpet av de siste minuttene. Så har Liverpool rotet bort fire poeng, Det hele avsluttes med en ren fadese av Bodø/Glimt.

Det er en historie om «nesten». Men nesten holder ikke. Glimt er ute, så enkelt er det. Og det er vel fortjent, med en slik mangel på presisjon og angrepsmessige evner.

Jens Petter Hauge, som jeg egentlig har sansen for, har levert en elendig kamp, det er feil etter feil. Slik tenker jeg, etter 91 minutter.

Men så scorer Bodø/Glimt, akkurat mens jeg skriver den setningen! Da går det mot ekstraomganger, middagen blir utsatt.

Men ikke lenge! Aspmyra tar helt av da Glimt scorer igjen! Det er som en Hollywood-film, sier Tjernås. Dette er hvorfor noen av oss elsker fotball, tenker jeg.

Så scorer Twente, det er det tredje målet i overtiden! Plutselig forstår jeg at jeg er vitne til et historisk drama, VAR må involveres, men målet blir godkjent.

Dermed:

Ekstraomganger

Dessverre fortsetter Glimt med horrible feil i ekstraomgangene. Pasninger på fem meter ender hos motstanderen, det er nesten utrolig at disse gutta tjener penger på å spille fotball. Men det dukker også opp noen gode prestasjoner, så jeg bør kanskje ikke være så kritisk.

Forsvarsrekka fortjener hyllest, og Bjørkan var til tider glitrende. Men hvor var Patrick Berg? Er det ikke i akkurat slike kamper man må ta ansvar? Hauges manglende prestasjoner har jeg allerede nevnt, og dette fortsetter i første ekstraomgang.

Men så får Glimt en corner, og Patrick Berg leverer plutselig. Innbytter Sondre Brustad Fet får lurt ballen over mållinjen. Glimt leder plutselig 4-2,

Så er det endelig full fest, da min helt Bjørkan øker ledelsen til 5-2! Eller er det et selvmål? Men who cares, Glimt er videre! En stor prestasjon som fortjener hyllest. Aspmyra sørger for dette!

Nå venter kanskje Glasgow Rangers i neste runde, jeg vurderer faktisk å ta en tur!