Er det i det hele tatt mulig å drive et verre vanstyre enn det vi gjør i dag? Dette spørsmålet stiller sjeføkonom i Eika-gruppen, Jan Ludvig Andreassen, i en kronikk i Nationen.

Han peker på misforholdet mellom vår gigantiske pengebinge og tilgang på arbeidskraft. Han spår at 150 kommuner vil svinne hen i løpet av dette århundret.

Oslo derimot får 100.000 flere innbyggere. En inflasjonsdrivende utvikling.

Utfordringene er grunnleggende. Vi har mer penger enn vi kan bruke med vår tilgjengelige arbeidsstyrke. Opp gjennom årene kommer norsk næringsliv til å trenge systematisk økt arbeidsinnvandring, spredt utover hele gamlelandet.

Desentralisering er nøkkelen. Og når Andreassen skriver arbeidsinnvandring, så antar jeg at han mener mennesker som kommer hit for å jobbe. Ikke migranter uten utdannelse som kommer hit for å bli forsørget.

Andreassen peker på en annen mulighet.

Men vi kan også importere tjenester. Nær uendelig mye helse-, omsorgs- og undervisningstjenester kan kjøpes i utlandet, slik at det aldri blir press i norske skjermede næringer.

Overskuddet på statsbudsjettet holder til å kjøpe titusenvis av sykehjems- og studieplasser i utlandet, skriver han.

Regionalt er det bare å undres over hva politikere tenker på. Det blir ikke mindre køer, eller bedre logistikk i Oslo på at vi bruker 30 milliarder på fornebubane, 60 milliarder på nye E18, eller 20 milliarder på Østfold-banen all den tid vi velger – og ja det er et bevisst valg alle partier, også Senterpartiet, tar – å ha en befolkningsvekst i hovedstadsområdet så sterk som den er.

Befolkningsveksten i Oslo er stort sett tilsig av immigranter, og en svært høy andel av disse er ikke i stand til, eller villige til, å jobbe i et moderne arbeidsmarked. Men de bidrar til å presse opp prisene på boliger etc. For staten deler ut boliger og penger, noe som selvsagt øker prisene.

De enorme overskridelsene, som f.eks. den famøse garasjen under Stortinget, eller nevnte Fornebubanen, er også med å presse opp inflasjonen. Ifølge Andreassen kan ingen renteøkninger bremse slike inflasjonsimpulser.

Politikerne må flytte så mye som mulig og helst seg selv ut av Oslogryta hvis denne inflasjon skal unngås. Først da lettes trykket slik at vi får mindre køproblemer og færre trengselsutfordringer.

Sjeføkonomen nevner en alenemor med to barn som knapt har råd til is til barna om sommeren. Pandemi, strømkrise og elitens politikk er årsaken, og nå kommer renteøkningene.

Hennes andel av oljefondet utgjør 6 millioner kroner. Men det hjelper ikke. Hvert år betaler hennes lille familie 24 000 kroner i påtvunget bistand. Selv sliter hun med å få endene til å møtes.

Sett med denne alenemors øyne: Er det i det hele tatt mulig å drive et verre vanstyre av midlene hennes enn det vi gjør i dag?

Bare husk at ressurssløsing, unødig sterk sentralisering og plaging av småbarnsfamilier er politiske valg.

Andreassen kunne med fordel gått mer inn på hvilken rolle det grønne skiftet og den eksplosivt voksende staten spiller. Men alt i alt, ikke verst fra en velkjent norsk økonom.

Kjøp «Et varslet energisjokk» her!



Vi i Document ønsker å legge til rette for en interessant og høvisk debatt om sakene som vi skriver om. Vennligst les våre retningslinjer for debattskikk før du deltar.