Erling Marthinsen 
Danmark og Sverige har klart seg akkurat like bra gjennom korona tross vidt forskjellige strategier. Det er derfor naturlig å konkludere med at nedstengningene og restriksjonene i Danmark ikke har reddet noen liv sammenlignet med Sverige.
Dette skriver virologen Christian Kanstrup Holm og professor i biologi Morten Petersen i en lang kronikk i Berlingske.
Det virker allikevel opplest og vedtatt at Danmark med sine strenge tiltak oppnådde lavere dødelighet, og samtidig sikret at helsevesenet ikke brøt sammen.
Spørsmålet er ikke så lett å besvare, men er det virkelig slik at en sykdom med meget lav dødelighet, som primært rammer de over 75 år, kan bryte ned det danske helsesystemet? spør de to.
Spørgsmålene er ikke lette at besvare, men vi befinder os i den helt særlige situation, at Sverige – netop det land, der ligner Danmark mest på de relevante parametre – fulgte en fundamentalt anderledes strategi under pandemien.
Men det svenske sundhedsvæsen brød ikke sammen. Det var meget påvirket, og i perioder måtte læger omdirigeres, andre behandlinger udskydes, og patienter flyttes imellem regioner. Men et sammenbrud var der ikke tale om.
Hvis man så sammenligner antall dødsfall, så finner man følgende tall.
I Danmark døde 54 645 personer i 2020, noe som er som normalt. Tilsvarende tall for Sverige var 98 124. Dette året var det normale dødstall i Danmark, mens svenskene opplevde en overdødelighet på 6000, som tilsvarer omtrent 3000 i Danmark hvis man sammenligner befolkningstallene (Danmark 5,8 mill Sverige 10,3 mill).
Men i 2021 døde 57 152 dansker, mens de svenske dødstallene sank til 91 958. Da hadde altså Danmark en overdødelighet like høy som det Sverige opplevde i 2020.
Der er ikke en overdødelighed i Sverige sammenlignet med Danmark i denne periode. Det er svært at konkludere andet, end at nedlukningerne og restriktionerne over denne periode ikke har reddet nogen liv i Danmark sammenlignet med Sverige. Tallene underbygges i øvrigt fuldt ud af Eurostat, der gennemfører pandemiovervågningen i regi af EU-Kommissionen.
Det virker som om hele Danmark har akseptert en falsk fortelling, sier de videre. Og selv om man anser at politikere og vitenskapsmenn gjorde så godt de kunne unner pandemien, så er det nå så mange indikasjoner på at grunnlaget for vurderingene var feil.
Også FHI-sjef Camilla Stoltenberg har ved flere anledninger pekt på at de ikke hadde tilgang til god nok forskning på de ulike tiltakenes effekt, siden det etisk var umulig å gjøre skikkelige undersøkelser rundt dett mens pandemien pågikk.
Preben Aavitsland er overlege ved FHI, og sa nylig at det var en tabbe å stenge skolene.
Diskusjonene rundt koronapass, munnbind, vaksiner og bivirkninger har rast, og frontene har vært steile. Disse temaene har skapt store splittelser.
Christian Kanstrup Holm og Morten Petersen er klare over at det de skriver er kontroversielt, og understreker at intensjonen ikke er å henge ut noen eller komme med anklager.
Vi skriver ikke dette for at få ret eller for at udstille nogen. Vi skriver det for, at vi sammen – forskere, læger, politikere m.fl. – kan hjælpe til den bedste pandemihåndtering, næste gang det bliver aktuelt.
23 land åpnet først sine skoler for fullt i mars 2022, da over 400 millioner barn kunne gjenoppta en normal skoledag.
Kanskje får vi oppleve en annen politikk neste gang, hvor man virkelig tar til seg erfaringene fra denne runden?
Man kan jo håpe.
Christian Kanstrup Holm er virolog, lektor ph.d. Aarhus Universitet, og Morten Petersen er professor i biologi på Københavns Universitet
