Foto: Jonas Haugsvold.

Det finnes ingen samtidige kilder som kan bekrefte at det var akkurat her, ved den særegne steinformasjonen i landsbyen Byrum på Læsø i Kattegat, at den danske bonden formelt kunne si sin mening og få ordnet sine relasjoner for mer enn tusen år siden. Kunstneren og forfatteren Johannes Achton Friis (1871–1939) skriver at de innfødtes fortelling nok er heller tvilsom på dette punkt. Steinene mangler en regelmessig formasjon, og enkelte av dem er dessuten for store til at de kan være plassert der av mennesker, påpeker han i «De Danskes Land».

Sagnet vil uansett ha det til at det var nettopp her dronning Margrete den første holdt sin tale til bøndene etter at hennes skip hadde strandet syd for Læsø, hvorfra hun ble reddet og brakt i sikkerhet i sentrum av øya. Antakelig var det på eller foran «Store tingsten» at hun skjenket Læsø-kvinnene deres nasjonaldrakt som takk for kost og losji under sitt ufrivillige opphold.

På informasjonsplaketten som er satt opp foran plassen, kan vi lese at forekomsten av et tingsted ett eller annet sted på øya i det minste indirekte lar seg bekrefte ettersom ordet «stokkemand», det vil si tingsvitne, er blitt benyttet i gamle dokumenter.

Vel vitende om at kildene er så usikre som de er, kan man undre seg over hvorfor det lille danske øyfolk fortsatt stolt holder myten i hevd. Kanskje skyldes det at Læsø-beboerne fortsatt foretrekker å gjøre tingene på sin egen måte, og at steinene fungerer som en påminnelse om det? Det er ingen hemmelighet at øyens befolkning fortsatt ser med en god porsjon skepsis på alt som måtte komme fra «Københavns akademikere».

Vi nordmenn har tidligere fulgt samme eksempel. Det var ikke tilfeldig at det var sagalitteraturen man laget praktbind av da man skulle reetablere Norge som nasjon etter unionen med Sverige. Alle fysiske spor av fordums frihetstrang, for ikke å si trass, kan fungere som inspirasjon til frihetsimpulser under mer føydale og nakkebøyde tider, der for eksempel tanke- og ytringsfriheten settes under press.

Den virker ikke spesielt monumental, steinsamlingen i Byrum. Like fullt ligger den der som en slags stille ulydighet mot forventningen om at vi først og fremst forstår demokratiet som en bestemt type verdibasert statsideologi.

Ingen vet hvor gammelt det norrøne tinget er. I Norge er det registrert i underkant av 30 slike ringformede tun, som strekker seg fra Spangereid i sør til Bjarkøy i nord. I sin bok «Norge i vikingtid» skriver professor Torgrim Titlestad at det norrøne tingsystemet kan sammenliknes med det greske direkte demokratiet fordi det handler om folkerepresentasjon i meget gammel tid. Det oppfylte forutsetningen om at enhver fri borger skulle bli hørt, og det ble en effektiv beskyttelse mot sentralstyring og en sterk og uinnskrenket kongemakt.

Det kan ellers også hevdes at det skandinaviske systemet var mer liberalt enn det athenske, ettersom det ga kvinnene en viss innflytelse. Enker med eiendom hadde møterett. Kjernen i det norrøne tingsystemet viste seg også å ha langt større livskraft enn det athenske, som kun varte i drøye 150 år etter at det ble innført under statsmannen Kleisthenes i år 508 f.Kr.

Titlestad går så langt som til å hevde at verdens første varige «direkte demokrati» var å finne i Skandinavia. Han mener det er mulig å spore en rød tråd herfra til vår egen frihetsmentalitet. Demokratiet var med andre ord ikke noe vi importerte fra Athen, vi utviklet det på en helt særegen måte.

Tingplassen vitner om den evige kampen mellom kongemakt og folkemakt, mellom den herskende klasse og undersåttene. Kongene led sine nederlag på tinget. Det var der de ble nedstemt og truet til å endre standpunkt av rasende bønder. Nordmenns iboende skepsis til å bli styrt fra sentralt hold eksisterer den dag i dag. Vi takket høflig nei til EU ved mer enn én anledning, og vi får store problemer når vi blir bedt om å slå sammen et par kommuner eller legge ned en bygdeskole.

Ideen om frihet og selvstendighet, som steinene representerer, virker ikke fremmed. Derfor kan også tingstedet i Byrum være et godt utgangspunkt når det gjelder å lære seg hva som skal til for å utvikle en bærekraftig demokratisk mentalitet over tid. Det gjelder enten møteplassen lå akkurat her, ved det gamle pæretreet, eller et helt annet sted.

Skaff antistoffer mot woke: Kjøp Roger Scrutons bok her!

Kjøp Roger Scrutons bok «Konservatismen» fra Document Forlag her.