Regjeringen oppretter et nasjonalt råd for «rettferdig omstilling» i arbeidslivet, med utgangspunkt i Norges klimamål. Arbeidslivet skal inkluderes. Rådet skal ledes av Espen Barth Eide (Ap).

– Det er store endringer som skal skje for at Norge skal nå målet, sier klima- og energiminister Espen Barth Eide (Ap) til VG.

Norge må gjennom en prosess Barth Eide kaller «dyp avkarbonisering». Alle deler av samfunnet og næringslivet må finne nye løsninger, samtidig.

Derfor starter klimaministeren råd med det kryptiske navnet «Råd for rettferdig omstilling i arbeidslivet», hvor arbeidsgivere og arbeidstakere skal sitte rundt samme bord for å finne løsninger.

Aktører fra norsk olje og gass, bygg- og anleggsbransjen, transport og prosessindustri. Fagforeningene Spekter, Virke, KS, LO, NHO, Unio og YS inviteres med.

Det hele lukter av The Great Reset og «Stakeholder capitalism». Det er ikke særlig overraskende, siden klimaministeren selv har sittet som direktør i World Economic Forum.

Man må finne løsninger for stål, smelteverk, og for sementbransjen. Dette har vi hørt før.

Svensk boligminister vil stanse bruk av sement av hensyn til klimaet

Men sammen kan vi klare det, mener Barth Eide. Han forsikrer at alle kan komme med forslag til løsninger. Betryggende.

Så kommer årets kommentar, da VG stiller et relevant spørsmål.

– Hvordan skal du sikre at dette ikke bare blir et supperåd?

– Jeg skal lede det selv, svarer Barth Eide.

Merkelig nok er ikke klimaorganisasjoner invitert til å delta.

– For å unngå at det blir et supperåd, må vi sikre at det ikke blir for bredt. Derfor har vi kun invitert parter fra arbeidslivet. Ikke for at klimaorganisasjonene ikke er viktige, men for at dette skal være effektivt, sier Barth Eide.

Men hva betyr egentlig rettferdig omstilling? Vil ikke dette være et spørsmål om politisk overbevisning? Det er f.eks. moderne å bruke equity (utfallslikhet) som måleenhet for såkalt rettferdig fordeling. Men vi er jo ikke kommunister alle sammen?

Andre er mer opptatt av like rettigheter og muligheter. Da er utfallslikhet helt umulig, siden IQ, evner og arbeidsmengde spiller inn. Dessuten er livet fullt av tilfeldigheter, og disse tilfeldighetene er aldri fordelt på en rettferdig måte.

LO-leder Peggy Hessen Følsvik har sin egen definisjon.

– Rettferdig omstilling betyr at arbeidstakere får gode og trygge jobber på veien mot et klimavennlig samfunn. Det viser at regjeringen tar rettferdig omstilling på alvor og at det skal jaktes på klimaløsninger sammen med partene i arbeidslivet, sier Følsvik.

Hun snakker om «felles klimamål». Vel, Følsvik: Du og jeg har absolutt ingen felles klimamål. Det er ikke noe som heter nasjonalt fellesskap lenger, siden det ikke lenger er akseptert å være nasjonalistisk innstilt, og siden våre myndigheter virker mest innstilt på å stjele alt vi eier fordi de ikke har tillit til at vi kan forvalte våre egne midler selv.

I en pressemelding opplyses det at likestilling og geografiske konsekvenser av omstilling i arbeidslivet er blant det som tillegges stor vekt. (NTB)

Likestilling i form av likhet for loven har vi hatt i flere tiår, så det det handler om her er trolig likelønn eller lignende. Altså: Equity, utfallslikhet, kommunisme.

Geografiske konsekvenser kan antas å handle om geografiske områder som ikke ligger i Norge. Som da vi ødela våre egne rimelige og trygge strømsystemer ved å legge kabler til et Tyskland som har rasert sin kraftproduksjon via Merkels prosjekt Energiewende.

Så min konklusjon er at dette ender opp som et supperåd, med eller uten Barth Eide i lederposisjon. Og vi skattebetalere må bare stramme inn livreima, nok en gang.

Bare to dager igjen til lesermøtet i Stavanger onsdag 1. juni!

Kjøp Kents bok her!