En transkvinne, altså en mann som definerer seg som kvinne, vil allikevel arve adelstittelen. Dette til tross for at «hun» har en eldre søster. Noen ganger er det greit å være mann. Denne gjengen vil ha i pose og sekk.

Matilda Simon has applied to contest the next by-election for hereditary peers, in the hope of taking her hereditary seat as Baron Simon of Wythenshawe. Matilda, Lord Simon? Here, in one story, is a positively combustible mix of the 21st and 11th centuries.

Hvis Matilda hadde vært svømmer hadde hun sikkert ønsket å konkurrere mot kvinner. Slik øker man muligheten for å vinne. Men når det gjelder andre ting vil Matilda plutselig være mann.

Før Matilda ble kjønnsforvirret het han Matthew. Som mann arvet han tittelen som baron fra sin far. Så endret han kjønnsidentitet. Sam Leith er ikke imponert, og skriver om dette i The Spectator.

And the Lord Chancellor last week approved her claim to the peerage and therefore gave her permission to stand the next time a seat becomes vacant among the hereditaries in the Lords.

At the risk of seeming crudely reductive, and with no disrespect to Matilda Simon, this is bonkers.

Men Matilda har selvsagt loven på sin side, siden lovgivere er mer opptatt av å straffe de som er kritiske til kjønnsideologien.

She is able to do so because of a peculiar clause in the 2014 Gender Recognition Act, which allows for an exception stating that gender reassignment ‘does not affect the descent of any peerage or dignity or title of honour’.

De som skrev under loven sa at dette sikkert ikke ville få noen særlige konsekvenser, siden transer utgjorde en så liten del av befolkningen. Dette er et vanlig, men svært ugyldig argument.

In other words: let’s not open that can of worms – and let’s just hope it doesn’t come up. Well, it has.

Man kan ikke både være kvinne og mann samtidig, og plukke ut fordeler og privilegier etter dagsformen. Og som kvinne ville ikke Matilda vært kvalifisert, siden hun har en eldre søster. Men når det gjelder egeninteresse, så er plutselig male privilege kjekt å ha.

For a hereditary peer to take a place in the upper house on the grounds of their chromosomal sex, while enjoying every legal privilege and protection accorded to the gender with which they now identify, is a prime instance of the Johnsonian doctrine of cakeism.

Selve prinsippet om arverett basert på hvem du er bryter fullstendig med tranideologiens prinsipp om at du kan definere hvem du er, og endre definisjonen når du måtte ønske.

Hvis Matilda sto for like rettigheter, så hadde hun selvsagt overlatt tittelen til sin søster, som tross alt er eldre. Men den eneste former for likhet slike folk står for, virker å være et evig mas om at de fortjener å være likere enn andre.

Equal, but better, som Douglas Murray formulerer det.

Det enkleste hadde selvsagt vært å gjøre kjønn uvesentlig i alle sammenhenger.

Gender-neutral primogeniture in the hereditary peerage isn’t exactly the dream of liberty and equality – but it’s a baby-step in that direction.

Men like rettigheter er vel for gammeldags for våre postmoderne eliter. I jakten på equity snubler man i retning av kaos.

Ikke glem lesermøtet i Stavanger 1. juni: