Etter uendelige nedstenginger og stengte grenser åpnet grensene til New Zealand nylig. Nå rømmer mange av borgerne landet. De har fått nok at statsminister Jacinda Arden og hennes tyranni.

Myndighetene anslår at rundt 50 000 vil rømme landet i løpet av 2022-23, etter to år med lockdown.

GB News har snakket mer lederen for Act Party, David Seymour. Han mener Ardens politikk har ført til en desperasjon i befolkningen som New Zealand ikke har opplevd må mange år.

Seymour mener det er liten grunn til å hylle Ardern for det lave antallet Covid-relaterte dødsfall.

Don’t believe the hype. Anyone can quarantine a remote island, the hard part was always going to be reconnecting and getting our way of life back.

At that, Jacinda Ardern’s Government has failed. Tragicomically, her own rules mean she herself is now forced to isolate and miss parliament despite testing negative because her partner has Covid.

«Kiwiene» er desperate etter å gjenoppta kontakten med resten av verden, og Ardern har styrt landet i feil retning, mener Seymour. Og nå dukker flere trusler opp på horisonten.

New Zealand faces a hangover from its Covid measures in the form of a cost-of-living crisis, like many countries. What is different here is the despair that comes from being lectured to and restricted while the rest of the world moves on.

Meningsmålingene viser at folket på New Zealand har fått nok av Ardern. Samtidig opplever landet en brain drain, siden det er dyktige og høyt utdannede mennesker som har evne og mulighet til å velge seg et annet land.

Mange reiser til Storbritannia, og en populær Facebook-gruppe med navnet «Kiwis in London» sier de opplever en flom av interesse fra mennesker som ønsker å forlate New Zealand.

En talsperson for denne gruppen sier:

– The number of Kiwis leaving New Zealand to the UK is higher than it was pre-Covid, thanks to a prolonged lockdown from the Government that seems fit to treat its citizens like children, while installing irrational fear amongst its population about Covid, so to control the narrative in their favour.

– The Government’s tightly controlled narrative, spun by the biggest number of spin doctors and consultants in New Zealand history, has resulted in New Zealanders who were convinced daily their response was the best in the world and that outside of the country was dangerous.

– The people are sick and tired of the controlling narrative along with the fear campaign that has engulfed the media and government messaging for the past two years.

Fryktkampanjer, drakoniske nedstengninger etter kun noen få tilfeller av smitte, struping av ytringsfriheten, og en kontrollerende stat, dette er altså ikke populært.

Ardern har avvist all kritikk, og virker ikke bekymret over at så mange ønsker å forlate landet hun styrer. Det er som det pleier å være, ifølge Ardern.

– We have always had an inflow and outflow of New Zealanders.

Men når hundretusenvis av mennesker har blitt nektet å returnere til hjemlandet, og byer har blitt stengt ned etter ett eneste smittetilfelle, så minner New Zealand mer om Kina enn et vestlig demokrati.

Selv gravide kjendisjournalister som Charlotte Bellis fikk ikke returnere til hjemlandet, selv om hun oppholdt seg i Afghanistan da Biden skapte kaos. Bellis måtte søke hjelp hos Taliban, i stedet for sitt hjemland.

Allikevel ble Ardern hyllet i hovedstrømsmediene for sin håndtering av pandemien.

Les også:

New Zealand nekter gravid journalist å reise hjem, Taliban tilbyr hjelp

Kjøp Paul Grøtvedts bok her!

Vi i Document ønsker å legge til rette for en interessant og høvisk debatt om sakene våre. Vennligst les våre retningslinjer for debattskikk før du deltar.