Australia har gjenoppstått som et gigantisk fengsel. De første fangene ankom New South Wales 26. januar 1788, en dag som fortsatt markeres som landets nasjonaldag.

Australias andre koloniguvernør innførte allerede i 1792 en slags «homestead act», og skapte en befolkning av «free settlers»:  selvstendige, tøffe, uformelle og frihetselskende bønder. Riktignok på bekostning av de utstøtte aboriginene, men uansett et mirakel.

Francis Grose, who replaced Phillip as colonial governor in 1792, kickstarted the Australian economy by granting land to soldiers and freed convicts, encouraging them to fend for themselves without government interference.

Etter at man fant gull i 1850-årene økte populasjonen kraftig.

Men så kom Covid-19. Crocodile Dundee glimret med sitt fravær. Både myndigheter og befolkning valgte panikken. Først var det snakk om å «flate ut kurven», en strategi som lignet den de fleste andre vestlige land valgte. Men det australske systemet skapte et problem.

Tidligere utenriksminister Alexander Downer har skrevet en kronikk i The Spectator. Han er bekymret over utviklingen.

Australians have a reputation for rugged individualism, grit and competence. But when it comes to the pandemic, we have seen another side to my country: insecure, anxious and frozen by the fear of death from Covid.

A recent global poll found that Australians are more worried about the virus than any other western country. They have been scared witless by the hysteria of politicians, chief medical officers and the media.

Artikkelen fortsetter etter annonsen

Hver delstat har sine egne helsemyndigheter. Når de føderale myndighetene innførte tiltak, hadde delstatene kun to alternativer: å følge de føderale tiltakene eller stramme inn ytterligere. De valgte det siste.

De føderale myndighetene isolerte Australia fra resten av verden. Delstatene har svart med å isolere seg fra hverandre.

Over én million australiere oppholdt seg i utlandet. På samme måte som i Norge ble disse pålagt 14 dager på karantenehotell hvis de ønsket å returnere til sitt hjemland. Regningen på 3000 australske dollar (litt over 19.000 norske kroner) måtte de stå for selv.

Fortsatt sitter rundt 38.000 australiere fast i utlandet. Retten til å returnere hjem har blitt en rett som kun gjelder for de privilegerte. Kjendisene strømmer inn.

Meanwhile, international celebrities can find a way: Matt Damon, George Clooney, Idris Elba, Natalie Portman and Ed Sheeran have been partying down under during the pandemic. But families without similar means have been cut off from each other.

Det har vært voldsomme protester mot lockdowns og andre koronatiltak. Men demonstrantene har ikke et flertall i ryggen: De drakoniske tiltakene har faktisk støtte blant en majoritet av befolkningen.

A poll last year found that three out of five Australians thought borders should be closed because of 25 active cases (or fewer).

Delstatene har beveget seg vekk fra en strategi om å «flate ut kurven». Nå er det nullvisjonen som er rådende, på samme måte som i New Zealand.

The various chief medical officers have come to the brilliant conclusion that if no one meets anybody else, the contagious disease will not spread.

Les også: New Zealand stenger ned på grunn av ett smittetilfelle

Enhver rapport om Covid-19 fører til nedstengning av millionbyer som Melbourne og Sydney. Og her snakker vi ikke om munnbindtvang og avstand: Alle puber, restauranter og butikker (med unntak av apotek og matbutikker) stenges ned.

I hele Australia skal det nå være rundt 800 smittetilfeller om dagen. Dette fører til at to tredjedeler av befolkningen lever under en streng lockdown.

The public are severely restricted in their movements. State governments close their borders to other Australians. Schoolchildren have missed 27 weeks of classroom learning. Adelaide gets locked down if there are one or two cases of Covid reported, almost regardless of how they have come into the city.

Personlige friheter er avskaffet. På en måte har strategien vært vellykket: Under 1000 australiere har dødd med påvist smitte av Covid-19. Dette er et mikroskopisk tall, når man vet at 3000 australiere dør hver uke.

Men de dramatiske tiltakene har lammet turistnæringen og splittet familier. Barna lider under mangelen på skolegang og idrettstilbud. Det har vært liten diskusjon rundt hvordan nedstengningene påvirker mental helse og andre sykdommer.

Samtidig øker gjelden både føderalt og på delstatsnivå.

At the end of John Howard’s government in 2007 (in which I served as foreign minister) the Australian government was running a budget surplus with no national debt at all. Now, the federal government’s debt is heading towards $1 trillion or 40 per cent of GDP.

Utrullingen av vaksiner går tregt, akkurat som i lockdown-partneren New Zealand. Kun 32 prosent av Australias innbyggere er fullvaksinerte. Utrullingen ble kraftig forsinket etter at 7 personer ble rammet av blodpropp. Dette var etter at 7 millioner hadde fått sin første dose. Én av en million, altså.

En hittil ukjent byråkratisk enhet bestemte derfor at kun de over 50 skulle motta vaksinen. Så endret de policy, nå skulle kun de over 60 få vaksinen.

Delta-varianten endret spillereglene. Enkelte delstatsledere har forstått problemet.

 ‘To assume that forevermore there’ll be zero cases around Australia is, I think, an assumption that nobody can really make at this stage,’ said Gladys Berejiklian, premier of New South Wales.

I en kort periode ble Australia og New Zealand betraktet som forbilder. Men hverken Australia eller New Zealand har funnet en måte å leve med det faktum at viruset ikke er en forbigående fase, men noe vi trolig må leve med i årevis fremover.

Australia risikerer å bli isolert, tynget ned av gjeld, med ukentlige gatekamper mellom rasende demonstranter og et trigger-happy politi som allerede har tatt gummikulene i bruk.

Clive James once said: ‘The problem with Australians is not that so many of them are descended from convicts but that so many are descended from prison officers.’

Les også: Voldsomme anti-lockdown protester i Australia

Lockdown er ikke en langvarig, bærekraftig strategi, for å bruke et ord som gir gjenklang i dagens politiske debatt.

Det er på tide å gjenskape Australias frihet, selv om det skjer mot flertallets vilje. For selv ikke et flertall har rett til å undertrykke et mindretall.

Kjøp Alf R. Jacobsens sensasjonelle «Stalins svøpe: KGB, AP og kommunismens medløpere» her!

 

 

Vi i Document ønsker å legge til rette for en interessant og høvisk debatt om sakene som vi skriver om. Vennligst les våre retningslinjer for debattskikk før du deltar 🙂