Finlands statsminister Sanna Marin. Foto: Ludovic Marin, Pool via AP

Finlands regjering vil i løpet av få uker ta stilling til Nato-medlemskap. Det kan bli aktuelt å holde en folkeavstemning om saken. Finlands beslutning vil ha betydning også for Sveriges veivalg.

Invasjonen i Ukraina har brått gjort Nato-spørsmålet brennaktuelt for nøytrale land med geografisk nærhet til  Russland. Både i Finland og Sverige pågår det en debatt om hvorvidt man nå bør slutte seg til Nato, og omfattes av sikkerheten en slik allianse innebærer.

Finland har tidligere opplevd angrep fra naboen i øst, og nå er det mange i landet som ønsker å bli med i Nato:

– Finland må seriøst revurdere sine sikkerhetsløsninger og en militærallianse, sa statsminister Sanna Marin under et møte i det sosialdemokratiske partiet lørdag.

Hun presiserer:

– Vi må nå seriøst vurdere vår egen beliggenhet og holdning til en militærallianse. Dette må gjøres varsomt, men raskt, i praksis denne våren, sa hun ifølge den statlige kringkasteren Yle.

– Både det å være med i Nato, og det å stå utenfor vil få konsekvenser, legger Marin til.

Den finske statsministeren mener verden brått ble en annen da Russland invaderte Ukraina 24. februar, noe som har fått følger for Finlands sikkerhet.

Naboskapet med tidligere Sovjet og nå Russland har preget finsk utenrikspolitikk i flere generasjoner, og et mer aggressivt Russland fører naturlig til debatt om landets veivalg fremover.

Riksdagen avgjør

Marin erkjenner at finnene nå har fått seg en tankevekker:

– Russland er ikke den naboen vi trodde det var. Forholdet mellom Finland og Russland har endret seg for godt, sa hun.

Hun beskriver beslutningsprosessen videre:

– I henhold til loven er det Riksdagen som fatter den endelige beslutningen om dette. Jeg kan ikke se at folkeavstemning er nødvendig, og vi har alt sett resultatet i flere meningsmålinger, sier hun til Hufvudstadsbladet.

Marin vil selv ikke si om hun er tilhenger av Nato-medlemskap. Men de fleste vil oppfatte hennes vektlegging av spørsmålet som en pekepinn om at hun er positivt innstilt til en slik løsning.

Kan går raskt

Hun vil ikke sette noen frist for når en eventuell Nato-søknad bør leveres, men sier at hun har diskutert dette med Natos generalsekretær Jens Stoltenberg som har forsikret om at døren står åpen.

– Det råder en tillit og prosessen vil kunne gå raskt, kanskje raskere enn normalt, sier hun.

Meningsmålinger har de siste de siste ukene vist at drøyt 60 prosent av de spurte i Finland støtter et Nato-medlemskap, mens kun 15 prosent er imot.

Også den nordiske naboen Sverige vurderer nå et Nato-medlemskap, og en eventuell finsk tilslutning til alliansen vil gjøre et slikt valg mer naturlig også for svenskene.

Om både Finland og Sverige skulle tre inn i Nato, vil det styrke alliansen i nord. Samlet råder disse to landene over en ikke ubetydelig militær kapasitet. Det finske forsvaret har lenge vært relativt sterkt, mens det svenske forsvaret nå er i ferd med å rustes opp vesentlig.

Les også: 

Opposisjonsleder i Sverige vil søke Nato-medlemskap dersom han vinner valget

Bestill gode bøker fra Document forlag:

Kjøp Alf R. Jacobsens politiske bombe «Stalins svøpe: KGB, AP og kommunismens medløpere» her!

Kjøp Kents bok her!


Vi setter stor pris på et bidrag til vårt arbeid, bruk Vipps eller konto:

Vi i Document ønsker å legge til rette for en interessant og høvisk debatt om sakene våre. Vennligst les våre retningslinjer for debattskikk før du deltar.