Kinas statsminister Li Keqiang og EU-kommisjonens president Ursula von der Leyen under en videokonferanse mellom Kina og EU den 1. april 2022. Foto: Olivier Matthys / AP / NTB.

Kina har et spesielt ansvar, sa EU-president Charles Michel etter årets toppmøte med Kina fredag, og advarte Kina mot å gi Russland støtte i krigen mot Ukraina.

I løpet av det nesten fire timer lange virtuelle toppmøtet forsøkte EU-lederne så godt de kunne å forsikre seg om at Kina ikke hjelper Russland med å omgå økonomiske sanksjoner.

Foruten Michel deltok EU-kommisjonens president Ursula von der Leyen og utenrikssjef Josep Borrell i samtalen med de kinesiske lederne, president Xi Jinping og statsminister Li Keqiang.

Krigen i Ukraina sto i sentrum for møtet, og EU-lederne så etter signaler om at Kina kunne bidra til å stanse krigen, og advarte Kina mot å forsøke å omgå sanksjonene eller gi Russland støtte.

– Det ville resultere i et betydelig omdømmetap for Kina her i Europa, sa von der Leyen etter møtet.

Gjentok kritikk
Kina understreket at de vil samarbeide for fred, men gjentok samtidig sin kritikk av Vestens sanksjoner. Kina la også mye av skylden for krigen på USA for å ha presset på for å utvide Nato nærmere Russlands grense.

– Kina er imot å løse problemer med sanksjoner, og vi er enda mer imot ensidige sanksjoner og langsiktige tiltak som strider mot folkeretten, sa talsperson for det kinesiske utenriksdepartementet Zhao Lijian mens møtet pågikk.

Statsminister Li Keqiang skrev på Twitter fredag at landet er imot både varm og kald krig, men er ikke villig til å velge side i Ukraina-krigen. Kina har avvist å fordømme invasjonen av Ukraina.

– Det internasjonale samfunnet, særlig Kina og EU, har et gjensidig ansvar for å bruke sin felles innflytelse og diplomati for å få slutt på Russlands krig i Ukraina og den tilhørende humanitære krisen, skrev EU-president Charles Michel på Twitter etter den første runden av samtalene.

EU ønsket også på møtet å vise til konsekvensene av krigen på olje- og matprisene og tilgangen på kunstgjødsel, som rammer fattige land i Afrika og Midtøsten hardest.

EU: Kan straffe Kina
I forkant av møtet uttalte EU-embetsmenn at unionen søker forsikringer om at Kina ikke har noen intensjon om å redde russisk økonomi eller gi annen støtte til Russland, og i stedet vil samarbeide om å få en slutt på krigen i Ukraina.

Bakteppet er at EU kan straffe kinesiske selskap som bidrar til å svekke de økonomiske sanksjonene mot Russland.

EU peker i den forbindelse på at 13,7 prosent av all Kinas handel skjer med EU-land og 12 prosent med USA. Til sammenligning er handelen mellom Russland og Kina bare 2,4 prosent av Kinas totale handel.

Flere temaer
Fredagens møte skulle behandle spørsmål om handel og klimaendringer, men fokuset ble i stedet den vestlige bekymringen for kinesisk støtte til russerne i angrepet på Ukraina.

Li sa at partene også diskuterte en avtale om dialog om energi- og matsikkerhet, som skal opprettholde stabilitet i verdensøkonomien.

Andre temaer som opprinnelig sto på agendaen, var Kinas reiseforbud for medlemmer av EU-parlamentet, Kinas boikott av Litauen på grunn av forholdet til Taiwan, de stagnerte forhandlingene om en investeringsavtale og sivile og politiske rettigheter under Kinas autoritære styre.

 

Kjøp «Et vaklende Europa» av Carl Schiøtz Wibye her!

 

Kjøp «Sammenstøt mellom sivilisasjoner?» her!

 

 

Vi i Document ønsker å legge til rette for en interessant og høvisk debatt om sakene våre. Vennligst les våre retningslinjer for debattskikk før du deltar.