Russland har angrepet en rekke militære mål Ukraina og sendt bakkestyrker over grensa, til kraftig fordømmelse fra omverdenen.

Lederne i de to ukrainske utbryterrepublikkene Donetsk og Luhansk i Øst-Ukraina ba onsdag kveld Russland om hjelp til «å møte aggresjonen» fra ukrainske regjeringsstyrker.

Noen timer senere kunngjorde Russlands president Vladimir Putin i en TV-tale at russiske styrker ville komme dem til unnsetning, og kort tid etter ble det hørt kraftige eksplosjoner i flere ukrainske byer.

– Dette er en invasjon i full skala. Verden kan og må stanse Putin, sa Ukrainas utenriksminister Dmytro Kuleba.

Hastemøte i FN

FNs sikkerhetsråd ble innkalt til hastemøte, og Russlands FN-ambassadør Vassilij Nebenzia bekreftet at en russisk militæroperasjon var innledet mot Ukraina.

– Jeg vil bare si at vi ikke er aggressive mot det ukrainske folk, men mot juntaen som har makten i Kyiv, sa han.

Ukrainas FN-utsending Sergij Kyslytsya slo rasende tilbake.

– Det finnes ingen skjærsild for krigsforbrytere. De går direkte til helvete, sa han, henvendt til Nebenzia.

FNs generalsekretær António Guterres bønnfalt Putin om å avblåse angrepet.

– I menneskehetens navn, hent soldatene hjem til Russland, sa han etter hastemøtet i Sikkerhetsrådet.

Angrep flybaser

Kort tid etter meldte det russiske nyhetsbyrået Interfax at russiske styrker hadde gått i land i havnebyene Odesa ved Svartehavet og Mariupol ved Azovhavet i Øst-Ukraina. Men dette ble først avvist som falske nyheter av den ukrainske forsvarsledelsen.

Både fra disse to byene, og fra andre byer i Ukraina, blant dem hovedstaden Kyiv, ble det imidlertid meldt om kraftige eksplosjoner.

Den russiske forsvarsledelsen hevdet at angrepene var rettet mot militære mål og at det ukrainske flyvåpenet og landets luftvernanlegg var satt ut av spill.

– Russlands væpnede styrker gjennomfører ikke rakett- eller artilleriangrep mot byer i Ukraina. Presisjonsvåpen ødelegger militær infrastruktur, militære flyplasser, fly, luftforsvarsanlegg og det ukrainske forsvaret, het det i en kunngjøring.

Motstridende meldinger

Ukrainas forsvarsledelse hevdet på sin side å ha skutt ned fem russiske fly og et kamphelikopter i Øst-Ukraina, nær områdene som kontrolleres av russiskstøttede separatister. Det er «ikke er i samsvar med virkeligheten», lød kommentaren fra Moskva.

Ukrainske grensevakter meldte i morgentimene også at de hadde svart på russiske artilleriangrep fra Hviterussland og Krim-halvøya, men også dette ble avvist av den russiske forsvarsledelsen. Ifølge dem gjorde grensevaktene ikke motstand da de russiske bakkestyrkene rykket inn.

Bilder fra grenseovergangen Senkivka, som ligger rundt 230 kilometer nordøst for Ukrainas hovedstad Kyiv, viste et stort antall russiske stridsvogner som ruller over grensa fra Hviterussland, der de denne måneden har deltatt i en stor militærøvelse.

Sirener og eksplosjoner

Mens dagliglivet i flere ukrainske byer i morgentimene så ut til å gå som vanlig, ba ordføreren i landets nest største by Kharkiv de rundt 1,5 millioner innbyggerne om å holde seg hjemme.

– Vær så snill, ikke forlat hjemmene deres i dag. Som følge av den kompliserte situasjonen vil skoler, barnehager og andre institusjoner holde stengt i dag, inntil situasjonen blir mer avklart, skrev Igor Terekhov på Facebook.

Både der og i andre byer lød det luftvernsirener og eksplosjoner, og ifølge det ukrainske forsvarsdepartementet er sju regjeringssoldater drept i de russiske angrepene. Det er ikke kommet meldinger om sivile ofre.

I Kyiv søkte mange innbyggere i morgentimene tilflukt på T-banestasjoner, av frykt for flyangrep, og det var også lange bilkøer ut av byen.

Ukrainske myndigheter har stengt luftrommet for all sivil trafikk, og flyplassen i Kyiv er evakuert.

Ber om hjelp

Ukrainas president Volodymyr Zelenskyj ber verdenssamfunnet ta grep for å tvinge Russland til retrett, men foreløpig har det bare vært snakk om verbale protester.

Zelenskyj snakket i morgentimene med en rekke vestlige ledere, blant dem president Joe Biden, som lovet «fortsatt støtte til Ukraina», uten å gå i detalj om hvilken støtte det kan bli snakk om.

– Vi bygger opp en anti-Putin-koalisjon. Verden må tvinge Russland til fred, tvitret Zelenskyj etter samtalen med den amerikanske presidenten.

Natos beslutningstagende myndighet, Det nordatlantiske råd, er innkalt til hastemøte, og forsvarsalliansen generalsekretær Jens Stoltenberg har varslet pressekonferanse klokka 12.

Følg nyhetsstrømmen her:

Krigen i Ukraina er også en mediekrig – følg nyhetsstrømmen her

Kjøp Alf R. Jacobsens sensasjonelle «Stalins svøpe: KGB, AP og kommunismens medløpere» her!

 

Kjøp «Et vaklende Europa» av Carl Schiøtz Wibye her!

Vi i Document ønsker å legge til rette for en interessant og høvisk debatt om sakene våre. Vennligst les våre retningslinjer for debattskikk før du deltar.