Velkommen til Ottawa. Foto: Justin Tang / The Canadian Press via AP / NTB.

Det er kanskje vanskelig å tro at Canada er blitt en fullkommen politistat, men landet er virkelig gått av hengslene, skriver den canadiske poeten og essayisten David Solway hos PJ Media.

I en kronikk med den talende tittelen «Requiem for a Nation» konstatererer Solway at Canadas regjering driver en  klart politisk mitivert økonomisk forfølgelse av aktivister:

Justin Trudeau’s ineffable Justice Minister David Lametti is on record threatening those who hold the wrong political views that they are liable to have their bank accounts seized. “If you are a member of a pro-Trump movement who is donating hundreds of thousands of dollars, and millions of dollars to this kind of thing,” he said, “then you ought to be worried.”

Det at visestatsminister Chrystia Freeland sitter i styret for World Economic Forum (WEF), innebærer en klar interessekonflikt, fortsetter han:

Deputy Prime Minister Chrystia Freeland, who sits on the board of Klaus Schwab’s World Economic Forum—an obvious conflict of interest—has moved to freeze the bank accounts and other financial instruments of the “protesters” and private citizens who have donated to the trucker fund.

Flere av dem som har fulgt med på Justin Trudeaus bruk av totalitære metoder mot Freedom Convoy, spår at han kommer til å betale en høy politisk pris. Men er nå det så sikkert?

Kanskje det aller mest betenkelige er at et flertall i den canadiske opinionen ser ut til å bifalle myndighetenes handlemåte overfor truckerne, ikke minst takket være medier som i praksis er propagandaorganer for myndighetene:

No less distressing, a substantial majority of the Canadian public have approved of the government’s jackbooted and manifestly illegal handling of the situation, taken in by the prime minister’s bought-and-paid-for media’s slanted and mendacious coverage.

Solway viser til den amerikanske historikeren Daniel Goldhagen, og sier at canadisk opinion ikke bare er føyelig, men at den også har gitt avkall på å tenke.

Folk som er betenkt over dette, kontakter ham og sammenligner det som foregår med Hitlers utnyttelse av riksdagsbrannen i Berlin i 1933 til å begå terror mot sine motstandere. Elon Musk hadde ingen betenkeligheter med å gjøre noe lignende, påpeker Solway.

I would be loath to say anything so demeaning of the leader of my country, but Elon Musk had no compunction addressing the prime minister in a now-deleted, mordantly funny tweet couched in the voice of der Füehrer: “Stop comparing me to Justin Trudeau.” Fast food for thought.

Den canadiske skribenten synes nok dette er å ta hardt i, men ser likevel en fascistisk utglidning i det hele:

Closer to the truth, perhaps, is that we now seem to be living in what Ernst Fraenkel in his The Dual State: A Contribution to the Theory of Dictatorship, a study of the totalitarian nature of Nazi Germany, called the “prerogative state.” This is a fascist polity based on the arbitrary seizure of power, party solidarity, and violent police measures that at the same time maintain the fiction of the “normative state,” that is, the fable of legitimate, administrative, and juridical government. The “prerogative state” disguised as a “normative state” is our current home.

Det er ikke til å komme bort fra at fascistiske ledere har vært svært populære. Det at dagens ledere er globalfascistiske, trenger ikke å forandre på den saken.

Canada er da heller ikke alene om å ha sunket dypt blant landene i den tradisjonelt frihetsvennlige anglosfæren:

For there is little doubt that Canada, like Australia and New Zealand, has gone rogue. The U.S. had Obama and now Biden, two leaders who have no love for the Constitution and traditions of the nation.

Det er ikke så mange andre enn Trump som står imot, fastslår Solway.

Det er ikke meg de er ute etter, det er deg, har Trump sagt. Vi forstår i dag bedre hvem han mener med «de»: den politiske og administrative klassen av globalfascister.

Solway ser Trudeaus totalitære vending i et lengre historisk perspektiv. Aristoteles ville ha dratt kjensel på dagens utvikling, antyder han:

What is now happening in Canada is an old story in contemporary garb. One is put in mind of Aristotle’s survey of imperfect states in Books IV, V, and VI of his Politics, states whose “perversions” elevate them “above law.” The essence of the state, he argued, consists in a “community of purpose and common agreement,” even if only selectively attainable, rather than the mobilization of force. Democracies are prone to disruptions and upheavals “owing to the dishonesty of their demagogues” who are adept at “setting the common people” against those whom they scorn, disfavor, or deplore. The result is tyranny, flowing from the “very extensive powers entrusted to the magistrates,” powers “gained from the confidence of the people” whom they have managed to cajole or deceive.

Dette lyder kjent, kommenterer Solway.

Han håper at Canada igjen blir demokratisk en dag, men tror ikke at det vil skje i overskuelig fremtid, for landets ledere er moralsk fordervede, og flertallet av befolkningen er ikke rasjonell nok, konkluderer Solway.

The demagogues in power have won the day and most of the electorate approves.

Some goodbyes are painful, this one especially so.

Spørsmålet som reises, er hvor mange av de vestlige landene som vil klare å motstå globalfascismen.

Antistoffene er kanskje sterkest i USA og Storbritannia. Med Macron, Scholz og Draghi er både Frankrike, Tyskland og Italia på feil side, mens den politiske vaksineringen tilsynelatende fungerer fremdeles i de østeuropeiske landene.

Hvordan vårt eget land blir seende ut i denne suppedasen, er ikke godt å si, men som vanlig er det ikke i Norge at historien vil avgjøres.

 

 

Skaff antistoffer mot woke: Kjøp Roger Scrutons bok her!

 

 

Vi i Document ønsker å legge til rette for en interessant og høvisk debatt om sakene som vi skriver om. Vennligst les våre retningslinjer for debattskikk før du deltar.