Høyesterett avsa i oktober en kjennelse hvor Olje- og energidepartementets konsesjon for et vindkraftanlegg på Fosen ble kjent ugyldig. I storkammerets enstemmige kjennelse ble også vedtaket om å ekspropriere tomtegrunn for anlegget kjent ugyldig.

Årsaken: Hele greia krenker FNs konvensjon om sivile og politiske rettigheter, som Norge har ratifisert og gjort til en del av norsk rett. Samers rett til kulturutøvelse har rettsvern, som vindkraftanlegget krenker fordi det ikke lenger er mulig med tradisjonell reindrift der. Urfolk blir fratatt retten til å dyrke og utøve sin egen kultur.

Når noen oppfører bygg og anlegg ulovlig, får tiltakshaver straks beskjed om å rive det som er oppført lovstridig. Vi ser ofte omtalt tilfeller langs kysten hvor folk som bygger naust eller utvider hytter i strid med lov og forskrift, får beskjed om å rive ulovligheten. Aktuelle lover er til for å verne om allmennhetens rett til fritt friluftsliv.

Vindkraftsaken på Fosen er langt alvorligere, ettersom intet mindre enn menneskerettighetene er overtrådt. Norske makthavere har en lang og sikker tradisjon for ikke å ta menneskerettigheter på særlig alvor – enten det gjelder FNs konvensjon eller Den europeiske menneskerettskonvensjonen. Menneskerettsdomstolen i Strasbourg avsier kjennelser i sak etter sak mot den norske stat, som myndighetene ikke bryr seg om å etterleve. I minst 10 barnevernssaker er staten på vegne av barnevernet dømt for å ha krenket foreldres rettigheter etter menneskerettskonvensjonen, men kjennelsene får ingen virkning – verken for berørte familier eller barnevernets praksis. Makthaverne bare blåser i menneskerettighetene.

Birgitte Tengs’ fetter ble frifunnet for drapstiltalen, men ble likevel dømt til å betale foreldrene 100.000 kroner i erstatning. Strasbourg-domstolen anså dette for å være i strid med menneskerettighetene og dømte staten til å gi fetteren 20.000 euro i erstatning.

I vindkraftsaken på Fosen jobber Regjeringen nå iherdig med å omgå dommen i Høyesterett. Olje- og energiminister Marte Mjøs Persen har satt i gang en ny og langvarig prosess med det for øye. Hun snakker om «avbøtende tiltak» – selv om Høyesterett har vurdert alle kjente tiltak av den typen og konkludert med at ingen av dem sikrer samene mot menneskerettsbrudd. Det er bl.a. derfor Høyesterett har erklært departementets konsesjons- og ekspropriasjonsvedtak for ugyldig.

Statsråden opptrer som om en ugyldig konsesjon kan omgjøres til en lovlig tillatelse. Det er ikke mulig. En ugyldig konsesjons eneste skjebne er å bli opphevet.

Regjeringen har innledet omkamp etter en enstemmig kjennelse i Høyesteretts storkammer med 11 av 20 dommere. Det er nokså spesielt, for å si det forsiktig, at den utøvende makt forsøker å trumfe dommen og sette landets høyeste domstol til side.

Fosen-saken har ikke fått stor oppmerksomhet i Oslo-styrte medier. Det er langt til Trøndelagskysten, og dessuten berører saken de troende eliters hellige evangelium: det grønne skiftet. En høyesterettsavgjørelse som opphever elitenes rett til å krenke urfolks menneskerettshjemlede rettigheter, blir fort en ikke-sak i Oslo-miljøer som har sett lyset og er blitt blendet mot å ta virkeligheten og andres rettigheter inn over seg.

Og så dreier saken for Regjeringen seg om penger, mye penger: Hvem skal ta regningen for den uunngåelige konsekvensen av Høyesteretts kjennelse – å demontere vindturbinene og sette landskapet tilnærmet tilbake til hva det var før det ble rasert? Gahr Støre-regjeringen forsøker å lure seg unna statens ansvar for å ha gitt en ugyldig konsesjon og en ulovlig driftstillatelse.

Samers tillit til storsamfunnet er mer enn tynnslitt. Skal det bli slik at staten bare kan snike seg unna ansvaret for å ha regissert ulovligheter og setter seg over domstolene, da er det selve rettsstaten som krenkes og undermineres.

Kjøp Kents bok her!

Vi i Document ønsker å legge til rette for en interessant og høvisk debatt om sakene som vi skriver om. Vennligst les våre retningslinjer for debattskikk før du deltar.