Roy Vega og familien opplevde det store marerittet. Hans kone Beatriz ble utvist fra Norge etter 21 år. De har fire barn, men staten viser ingen nåde når vanlige mennesker misforstår kompliserte regler.

Beatriz Vega er amerikansk statsborger. Etter å ha bodd og arbeidet i Norge i 21 år, med fire norske barn og en norsk ektemann, med absolutt alt av papirer og identitet i orden, plettfritt rulleblad og arbeids- og oppholdstillatelse gjentatte ganger, oppdaget hun ved en tilfeldighet at hun var registrert som «utreist» hos Folkeregisteret.

Da hun forsøkte å rydde opp i denne feilen, startet problemene. For å gjøre en lang historie kort: Hun mistet oppholdstillatelsen, begrunnet i at hun ikke var å anse som en «settled migrant».

Hennes tilknytning til Norge var ikke sterk nok, mente UNE. Dette til tross for at hun hadde fire norske barn og en norsk ektemann, og hadde bodd her i 21 år.

Roy Vega har opp gjennom årene skrevet mange artikler om makt og avmakt i forhold til statlige myndigheter, også for Document. Han har advart mot et topptungt byråkrati som i det stille vokser seg stadig større for hvert år, og samtidig tilraner seg en suveren definisjonsmakt som gjør at organer som Nav, UDI, Mattilsynet, Barnevernet og helsebyråkratiet kan gripe inn overfor det enkelte mennesket – i en form som får stadig større slektskap med totalitære makter. Alt mens vi sitter igjen med et skinndemokrati.

I 2016 akselererte forsøkene på å utvise Beatriz, i en intens prosess som pågikk gjennom fire år. Vega engasjerte advokat Elden gjennom en serie utvisningsforsøk, som også slet sterkt på barna. I årsskiftet mellom 2019 og 2020 flyktet familien til Sverige.

Jeg fulgte den gangen saken tett for min forrige oppdragsgiver.

I en krisesituasjon må man nyte livets små gleder. Som når man møter på disse to rett utenfor hytteveggen. Foto: Privat

Kong Salomon

Nå sitter ekteparet foran en vedovn i Jämtland og funderer over livets urettferdigheter, etter å ha fulgt spillet rundt stortingspresident Eva Kristin Hansen på avstand. Vega skriver på Facebook:

Nå måtte som kjent stortingspresident Eva Kristin Hansen gå av, like etter at hun selv sa at hun ikke hadde tenkt å gå av. Ved sin side hadde hun Stortingets direktør Marianne Andreassen, og det er et poeng det er fristende å dvele ved – i en analogi i forhold til min kone, i all beskjedenhet.

Vega understreker at Andreassen burde ha de beste forutsetninger for god økonomistyring, men mye tyder på at hun har sviktet sitt mandat.

Dersom Stortinget nå faktisk blir ilagt foretaksstraff på grunn av rot med boligopplegg og relaterte fradrag for sine representanter, burde nok stortingsdirektør Marianne Andreassen nå gjøre seg klar til å rydde kontoret. På samme måte som stortingspresidenten.

Nav-skandalen viste hvordan vanlige folk blir behandlet av myndighetene hvis de gjør noen feil eller misforstår reglene.

Les også: Når en statsråd sier unnskyld

For Beatriz er det enda verre: Hun har riktignok misforstått enkelte detaljer i utlendingsloven, men har hele veien vist vilje til å ordne opp. Hun har jobbet, betalt skatt og fostret opp en familie. Hun er mor til fire barn som alle er norske statsborgere. Flere av feilene skyldes byråkratisk rot. Men staten er nådeløs mot den lille mann og kvinne.

Vi noterer oss at det i utgangspunktet slett ikke fantes noen nåde for min Beatriz i det store UDI-byråkratiet. Hun påberopte seg en feiltolking av et uoversiktlig regelverk med tilsvarende diffuse rutiner. Dette, etter flere utfylte oppholds- og arbeidstillatelser enn det vel noen kan vise til.

Min kone Beatriz har oppholdt seg sammenhengende 21 år i Norge, med norsk mann (meg), fire barn født i Norge, gift i norsk kirke i 1999, med plettfritt rulleblad og utallige arbeids- og oppholdstillatelser.

Det var hun selv, og ingen andre, som ettertrykkelig gjorde myndighetene oppmerksom på at hun hadde falt ut av registrene igjen i 2016, og som så fylte ut nye søknadspapirer for opphold. Men der startet fire forferdelige år med gjentatte forsøk på fysisk utvisning.

Ingen i systemet så ut til å skjønne at regler og rutiner faktisk var til å misforstå, all den tid et bortfall fra registrene er noe du selv må føle på deg – fortsatt mens du får all offentlig post, skattekort og annet.

Altså en tilsvarende rettsvillfarelse som Stortingets direktør Marianne Andreassen vil påberope som en av de aller nærmeste medspillerne for avgåtte stortingspresident Eva Kristin Hansen!

Men Hansens kollega i Stortingets administrasjon har ikke forstått regelverket hun heller. Med den forskjell at det hele ikke får noen konsekvenser for direktør Marianne Andreassen. Vi legger mer ved i ovnen og syns dette er litt rart.

Ikke bra nok for Norge

Beatriz var ikke bra nok for Norge, skriver Vega videre. De fire barna må betale prisen. Et av barna var til stede da politiet kom hjem til familien i januar 2020 for å gjennomføre en razzia, på jakt etter Beatriz. Men i dommen fra tingretten tillegges ikke forholdet mor/barn noen særlig vekt:

De øvrige barna mister ikke sitt oppholdsgrunnlag i Norge. De er i dag 13, 16 og snart 18 år gamle, og mer selvstendige enn helt små barn. Barna vil få hjelp i norsk helsevesen og skole. Barna er nært knyttet til, men ikke avhengige av sin mor.

Ikke nok med dét, selve ekteskapet er ikke statlig akseptabelt.

Saksøker inngikk ekteskap før lovlig oppholdsgrunnlag var etablert. Familielivet har i det vesentlige vært utøvd uten lovlig oppholdstillatelse i Norge. Hensynet til saksøkers ektefelle tillegges da liten vekt.

At Covid-19 medførte nedstengninger og reisebegrensninger kort tid etter ankomst Sverige fordoblet problemene. Det ble vanskelig å hente flyttelass, og nedstengningene medførte også økonomiske problemer, siden Roy var avhengig av tilgang på arkiver i andre europeiske land i forbindelse med et bokprosjekt, noe koronatiltakene forhindret.

Kontakten med barna ble også sterkt hemmet. Ekteparet Vega måtte trøste hverandre i de svenske skogene i Norrland.

«Ikke tilstrekkelig tilhørighet til Norge», het det megetsigende i dommen i Oslo Tingrett i september 2020. Og så kom utvisningsprosessen på døra 20. desember samme år, like kaldt og nådeløst.

Ikke det at vi herfra mener Stortingets direktør skånselsløst skal utvises, men vi registrerer at hun fortsatt sitter så aldeles uberørt i Stortingets ledelse, som om ingenting har skjedd.

Hun har også klart feiltolket og oversett regelverk, men i motsetning til Beatriz innehar hun spisskompetanse når det gjelder både gjeldende regelverk og ikke minst økonomistyring ut fra dette.

Det er verdt å merke seg at omtrent samtidig med at Beatriz ble definert som uønsket i Norge og måtte rømme landet, så brukte Solberg-regjeringen millioner av kroner på å hente hjem den såkalte IS-kvinnen, som angivelig hadde et sykt barn. Dette var saken som fikk FrP til å gå ut av regjering.

Les også: IS-kvinnen: Tre år og seks måneder

Det nådeløse byråkratiet mangler fullstendig evnen til å bruke sunn fornuft. Millimetermålet skal frem hver gang vanlige folk havner i byråkratenes klamme søkelys. Mens mange av våre såkalte ledere kan opptre som rene kjeltringer, uten at dette får andre konsekvenser enn bytte av beite med omtrent samme lønn.

Historien om Vega-familien er spesiell, men den er ikke unik. Enkeltmennesket stiller ekstremt svakt i kampen mot den iskalde, følelsesløse staten. Derfor er det merkelig å se hvilken tillit gjennomsnittlige nordmenn har til staten, som om staten faktisk vil vårt beste.

Problemet er at staten ikke har tillit til oss. Dette ser vi tydelig nå, under pandemien.

Det er som om nordmenn helst vil slippe å tenke selv, det er enklere å gjøre akkurat det som Nakstad & co. sier denne uken, selv om han sa noe annet forrige uke.

I Sverige hiver Roy og Beatriz mer ved i ovnen mens de forsøker å holde på varmen.

Kjøp Alf R. Jacobsens politiske bombe «Stalins svøpe: KGB, AP og kommunismens medløpere» her!

Vi i Document ønsker å legge til rette for en interessant og høvisk debatt om sakene som vi skriver om. Vennligst les våre retningslinjer for debattskikk før du deltar 🙂