Basim Ghozlan. Stillbilde: Samarbeidsrådet for tros- og livssynssamfunn / YouTube.

Lovforslaget som åpner for å nekte trossamfunn støtte dersom de får støtte fra autoritære regimer, mistenkeliggjør muslimer, mener Muslimsk Dialognettverk.

– Vi tviler på om forslaget kan holde rettslig, sier Basim Ghozlan til Vårt Land.

Han er styremedlem i Muslimsk Dialognettverk (MDN), en paraplyorganisasjon som representerer over 30.000 muslimer i Norge.

Nylig avga de sitt høringssvar om det foreslått finansieringsforbudet i den nye trossamfunnsloven.

Tros- eller livssynssamfunn som tar imot bidrag fra stater som ikke respekterer retten til tros- og livssynsfrihet, kan nektes tilskudd, heter det i lovforslaget som i juli ble sendt ut på høring.

Skreddersydd

– Forslaget til forskrift mener vi er skreddersydd for å ramme nettopp muslimske trossamfunn, sier Ghozlan.

Ghozlan mener forslaget er et eksempel på at islamofobi bygger konstruksjoner rundt muslimer som brukes til å rettferdiggjøre statsstøttet diskriminering og fiendtlighet mot muslimer.

– Tros- og livssynsfrihet er ufravikelig, og det skal ganske mye til for å begrense den, sier han.

MDN har nå informert FNs spesialrapportør for tros- og livssynsfrihet om lovforslaget.

Demokratiske verdier

Barne- og familiedepartementet vil ikke kommentere saken, skriver Vårt Land. Høringsfristen var 15. oktober.

Da lovforslaget ble sendt på høring i sommer, sa daværende barne- og familieminister Kjell Ingolf Ropstad (KrF) at målet var å verne om demokratiske verdier.

– Finansiering av trossamfunn i Norge fra fremmede stater som ikke respekterer retten til tros- og livssynsfrihet, kan utfordre viktige demokratiske verdier som samfunnet vårt bygger på, for eksempel gjensidig respekt, toleranse, den enkeltes tros- og ytringsfrihet og frie valg, sa Ropstad.

 

Kjøp Ruud Koopmans’ bok her!

 

Vi i Document ønsker å legge til rette for en interessant og høvisk debatt om sakene som vi skriver om. Vennligst les våre retningslinjer for debattskikk før du deltar 🙂