Fra en bensin­stasjon i Frankfurt den 12. september 2021. Høyere energi­kostnader driver opp inflasjonen i Europa. Foto: Michael Probst / AP / NTB.

En kombinasjon av store statlige penge­inn­sprøytninger, flaske­halser i leverings­kjeder som følge av pandemi­tiltak, høyere energi­- og materialkostnader samt økt etter­spørsel etter en rekke varer skaper verden rundt en stadig mer utbredt frykt for stagflasjon, altså inflasjon og økonomisk stagnasjon samtidig.

Ifølge Institute of Directors (IoD), en organisasjon for britiske næringslivs­ledere, har optimismen i næringslivet fått en kraftig knekk i løpet av måneden som gikk, og dette vekker minner om stagflasjonen i Storbritannia på 1970-tallet skriver The Guardian.

I Storbritannia er inflasjonen allerede den høyeste på ti år. Flere samtidige indikasjoner tegner et dystert bilde:

The warnings from the IoD came as people queued to fill up on garage forecourts and road traffic fell in the last week. The online clothes retailer Boohoo said its profit margins were being squeezed by higher shipping costs and the need to increase pay for staff in its warehouses.

Det er særlig små og mellomstore bedrifter som ser mer pessimistisk på situasjonen fremover, også i lys av skatteøkninger, sier IoDs sjeføkonomi Kitty Ussher til den engelske avisen.

Hun er ikke alene om å advare. Shevaun Haviland, som er toppsjef i British Chambers of Commerce (BCC), peker på faren for en «perfekt storm».

Fenomenet er ikke begrenset til Storbritannia. Også i Kina synker optimismen i forretningslivet, skriver The Times. Analytikere peker på at det globale forretningsklimaet påvirkes negativt, ikke minst i USA.

Samtidig råder en usikkerhet om hva man kan forvente, både fra politikere og sentralbanker.

John Kerry har varslet at verdens rike land bør hjelpe fattigere land til å finansiere det «grønne skiftet» ved å stille mellom 2,6 og 4 tusen milliarder dollar til disposisjon, og samarbeide om det med World Economic Forum (WEF).

Hvis inflasjonen øker kraftig, kan det tvinge sentralbanker til å sette opp rentene for å holde den under kontroll, og det bidrar normalt til å kjøle ned økonomien, noe man ikke ønsker når den trues av stagnasjon. Sentralbanker kan også tenkes å opptre utradisjonelt på grunn av de uvanlige omstendighetene.

Under en samtale med WEF-grunnleggeren Klaus Schwab sa nylig Den europeiske sentralbankens (ESB) sjef Christine Lagarde at hun er sterkt imot at sentralbanker kun skal befatte seg med inflasjon, og ikke gripe inn i næringslivet. Også klimaendringer er en viktig komponent i utarbeidelsen av pengepolitikken, mener Lagarde.

 

 

Kjøp Alf R. Jacobsens politiske bombe «Stalins svøpe: KGB, AP og kommunismens medløpere» her!

 

Kjøp «Et vaklende Europa» av Carl Schiøtz Wibye her!

Vi i Document ønsker å legge til rette for en interessant og høvisk debatt om sakene som vi skriver om. Vennligst les våre retningslinjer for debattskikk før du deltar 🙂