På Norge jo, det skjedde under Ap i 1940, et faktum. Hvorfor? Fordi norske myndigheter og partiledere praktiserer navlebeskuelse og selvforherligelse, og senest nå i spann med statsfinansierte medier for å lulle det norske folket i søvn. Implisitt proklamerer de «ikke bekymre dere», vi har kontroll, vi vil formidle sannheten. Men tro dem ikke, Norge er nå helt forsvarsløst med noens vitende og vilje. Vi venter bare på neste Helge Ingstad-type illustrasjon av vår militære udugelighet. Bakke-krig er for fysiske sterke menn, ikke for kvinner. Militær ledelse likeså. Vi lever ikke i en kardemomme verden. Se senest til Afghanistan og ta inn realitetene. Og i bakgrunnen manøvrerer Kina.

Dersom noen spør hvem etter Winston Churchill, i vår generasjon, som har vært de mest fremstående politikere og demokratiets viktigste voktere, samt fremmere av Vestens kultur og suksess blir svaret fra meg, Margaret Thatcher i Europa og Ronald Reagan i USA. Begge var konservative og snakket åpent om og var parat om nødvendig å gå til krig. Det merket motstanderne seg og derfor ble det heller ingen storkrig… Styrke er nemlig hemmeligheten til nasjonal trygghet. Samt ikke å bli påtvunget feig ryggende nødvendighet overfor farer som måtte true nasjonens sikkerhet».

USA er ikke lenger til å stole på med en president som er så alvorlig mentalt svekket at det er åpenbart for alle. Nato fremstår som en papir-kriger, ikke i stand til en gang å avslutte Afghanistan-krigen på en forsvarlig måte. Et relativt fåtall fryktløse-Taliban tøffinger drev Nato på vill flukt. Mye takket være Joe Bidens ubehjelpelighet. Nato etterlot seg til det muslimske Taliban enorme mengder av våpen og utstyr, nå i farlige terroristers hender. Er dette en profesjonell Nato-tilbaketrekning – med de påfølgende sivile nedslaktninger, nå uten nåde? Nei.

Og det må ikke stikkes under stol at Nato-sjefen, tidligere norsk statsminister Jens Stoltenberg fra Arbeiderpartiet, ikke sørget for i samråd med generalene å planlegge Natos tilbaketrekning på en slik måte at de kaotiske tilstandene som vi ble vitne til i Kabul ble forhindret.

Europa er uten forsvar. Snakk om en EU-hær er nærmest banalt, ikke minst etter at atom-makten England har trukket seg ut. Hvor finnes en Winston Churchill-etterfølger innen det sprikende og dekadente EU? Hvem skal kunne komme det utsatte Norge til hjelp? Når ikke Tyskland en gang kan hjelpe seg selv? Norges situasjon er prekær, og i valgkampen snakker ingen om det, bortsett og bemerkelsesverdig fra det kristne partiet PDK med en militær utdannet partileder. Dette kan ikke lenger få drive i feil retning. Og muslimsk innvandring må umiddelbart stoppes.

Med et politi som stiller seg på innvandrernes side når kriminalitet begås, frataes den norske delen av befolkningen den beskyttelsen vi har krav på i forhold til gammel norsk rettspraksis. Noe Halvor Fosli 27/9/20 på document.no omtalte med den såkalte «Berits historie». Er det rart at tradisjonelle nordmenn fortviler over utviklingens negative retning? Ikke lystelig lesning fra Sverige heller når Stockholm nå er voldsutsatt i en grad som nå gjør at Stefan Løfven innkalles til krisemøte. Slik åpenbares forhåpentlig alvoret. Malmø er allerede en islam-kontrollert by og Gøteborg ikke langt unna med sine kriminelle gjenger som sloss innbyrdes om kontroll.

Og se, flaut, alle Stortings-partiene snakker ikke om realitetene hverken i Sverige eller i vårt eget kjære land. Da fortjener de ingenlunde gjenvalg. Elefanten i rommet er blitt et «tabu-tema» overfor det norske folket, som for all del ikke må få opp øynene for islams virkeligheter. For det kunne og med rette beskjemme både ansvarlige politikere og riksmedier. Ja, sågar koste de førstnevnte meget uansvarlige selve Stortingsvalget.

 

Dan Odfjell, Samfunnsdebattant

Kjøp Alf R. Jacobsens sensasjonelle «Stalins svøpe: KGB, AP og kommunismens medløpere» her!

Vi i Document ønsker å legge til rette for en interessant og høvisk debatt om sakene som vi skriver om. Vennligst les våre retningslinjer for debattskikk før du deltar 🙂