Senterpartiets Sigbjørn Gjelsvik mener Norge må bryte forhandlingene med Kina om en frihandelsavtale.

– I dagens situasjon mener jeg det må være åpenbart at Norge ikke bør sluttføre noen frihandelsavtale med Kina, sier Gjelsvik til NTB.

Han har i lang tid fulgt forhandlingene på vegne av Senterpartiet i Stortinget.

Gjelsvik understreker at Sp ikke formelt har tatt stilling til saken. Men får partiet makt etter valget i september, er det ingen tvil om hva Gjelsvik vil anbefale: Forhandlingene må stoppe.

– Jeg tror det vil vekke internasjonal oppsikt hvis Norge inngår en frihandelsavtale med Kina nå, sier Gjelsvik til NTB.

– Det vil åpenbart være en fjær i hatten for det kinesiske regimet.

Langvarig prosess

Forhandlingene om frihandelsavtalen begynte allerede i 2008, men stoppet opp da den kinesiske dissidenten Liu Xiaobo fikk Nobels fredspris to år etter.

Først i 2016 ble samtalene gjenopptatt, etter at Norge og Kina inngikk en avtale om normaliseringa av forholdet der Norge erklærte støtte til «ett Kina»-politikken og lovte at Norge ikke vil støtte handlinger som undergraver «Kinas kjerneinteresser og hovedbekymringer».

I dag er store deler av avtaleteksten ferdig. Men krevende forhandlinger pågår fortsatt om noen siste spørsmål.

Verken Kinas ambassade eller Nærings- og fiskeridepartementet utdyper hva uenigheten gjelder.

– Vi ønsker ikke å kommentere status for de enkelte forhandlingsområder. Det er ikke enighet om en avtale før man er enige om alle forhandlingsspørsmål, sier statssekretær Lucie Katrine Sunde-Eidem (V).

Forhandlinger til tross for sanksjoner

Gjelsviks hovedbegrunnelse for kravet om en forhandlingsstans er situasjonen for de muslimske uigurene i Kina.

I vår innførte EU og Norge sanksjoner mot fire kinesiske myndighetspersoner og et statlig kinesisk selskap for menneskerettighetsbrudd mot uigurene i Xinjiang-regionen i Kina.

– De blir utsatt for omfattende brudd på menneskerettighetene. Det er overgrep, forfølgelse, tortur og internering, sier Gjelsvik.

– Norge har sluttet seg til sanksjoner fra EU, og utenriksministeren har vært klar. Det er ganske paradoksalt at vi da samtidig fortsetter forhandlingene om en frihandelsavtale, sier han.

Sikkerhetsbekymring

Gjelsvik trekker også fram at Politiets sikkerhetstjeneste (PST) gjentatte ganger har trukket fram Kina som et land som driver overvåking mot norske interesser.

I juli fastslo regjeringen også at datainnbruddet mot Stortingets epostsystemer i mars ble gjennomført fra Kina.

– Det i seg selv er noe som virkelig bør gjøre at man setter bremsene på, sier Gjelsvik.

Han er bekymret for konsekvensene det kan få hvis norsk næringsliv blir enda mer avhengig av inntekter fra Kina.

– Det å skulle tro at norsk sjømat eller andre norske økonomiske interesser i Kina skulle være sikret forutsigbarhet og stabilitet gjennom en frihandelsavtale, er i beste fall naivt.

Avviser anklager

Den kinesiske ambassaden i Oslo avviser Gjelsviks anklager om menneskerettighetsbrudd i Xinjiang som grunnløse.

«Folk fra alle etniske grupper i Xinjiang, inkludert uigurene, har lik status og fulle rettigheter under loven. Å stemple uigurer som forfulgte, er en komplett løgn», skriver ambassaden i en epost til NTB.

«Til tross for massive desinformasjonskampanjer lever uigurer normale liv, akkurat som en hvilken som helst annen etnisk gruppe i Kina», fastslås det.

Ambassaden legger til at det er nådd enighet om de fleste av artiklene i frihandelsavtalen, men at det er vanskelig å spå hva utfallet vil bli. Ifølge Sunde-Eidem er det ikke satt noen tidsfrist for avslutning av forhandlingene.

– Det viktigste er å få en god avtale, sier hun.

Vi i Document ønsker å legge til rette for en interessant og høvisk debatt om sakene våre. Vennligst les våre retningslinjer for debattskikk før du deltar.